FN-rapport: Iran bruker stadig mer teknologi i sin undertrykkelse
Iran har økt bruken av ny teknologi, som apper og droner, for å slå ned på tilhengere av «kvinne, liv, frihet»-bevegelsen, sier FN-oppnevnte etterforskere.
Politikk: Regimet i Iran ble i september 2022 overrasket av store og landsomfattende demonstrasjoner etter dødsfallet til Mahsa Amini. Den 22 år gamle kvinnen ble pågrepet for angivelig å ha brutt Irans strenge kleskode for kvinner og døde i politiets varetekt.
Det utløste et voldsomt sinne i befolkningen, som demonstrerte for å vise sin motstand mot undertrykkelsen.
Regimet svarte etter hvert svært brutalt på demonstrasjonene. I november 2022 opprettet FNs menneskerettsråd en uavhengig etterforskning av den blodige undertrykkelsen.
Nylig offentliggjorde etterforskerne en rapport som viser at iranske myndigheter i økende grad har tatt i bruk digitale verktøy i overvåkingen av landets borgere. Regimet støtter også borgergrupper som overvåker sine landsmenn.
– Teheran gjør store anstrengelser for å kvele motstand, noe som opprettholder en atmosfære av frykt og systematisk straffrihet, heter det i rapporten.
– Iran nekter å godta kravene om likestilling og rettferdighet som drev fram protestene i 2022, understreker Hossain.
– Kriminaliseringen, overvåkingen og den pågående undertrykkelsen av demonstranter, familiene til ofrene og overlevende, spesielt kvinner og jenter, er svært bekymringsfull, heter det i rapporten.
Siden april i fjor har Iran økt politiets innsats og straffeforfølgelsen av kvinner som trosser det obligatoriske kravet om å bære hijab, ifølge undersøkelsen.
– Ved hjelp av ny teknologi øker og forsteker myndighetene kontrollen for å begrense ytrings og forsamlingsfriheten – og også for å kontrollere narrativet, sier Hossain.
Medlem av FNs granskningskomite, Shaheen Sardar Ali, trekker fram mobilappen «Nazer» som eksempel på sosial kontroll. Det er en spesiell app som regjeringen står bak. Gjennom appen kan regjeringsgodkjente individer rapportere om brudd på ulike sosiale lover, som at kvinner ikke bærer den obligatoriske hijaben. Dersom kvinner kjører bil uten hijab, kan de risikere at myndighetene beslaglegger kjøretøyene deres.
Dermed blir en slik anmelderteknologi svært inngripende i iraneres hverdag, understreker etterforskerne.
Ali opplyser at myndighetene også har tatt i bruk droner og ansiktsgjenkjenningsteknologi i sin overvåking av kvinner – for å kontrollere hva de har på seg.
Ofre som søker rettferdighet, har ingen steder å henvende seg. Tvert imot blir de kontinuerlig truet, pågrepet og utsatt for straffeforfølgelser – sammen med deres familier, heter det videre.
FN-granskerne påpeker derfor at det er avgjørende at verden ikke glemmer situasjonen i Iran, men derimot krever ansvarlighet og rettferdighet.
Etter demonstrasjonene i 2022 har ti menn allerede blitt henrettet for å ha deltatt i protestene, ifølge FN-etterforskerne. Minst elleve menn og tre kvinner står i dag i fare for å bli henrettet eller idømt dødsstraff.
Den ferske rapporten blir presentert for menneskerettighetsrådet denne uka.
Lederen for FNs faktainnsamlingsgruppe, Sara Hossain, forteller at situasjonen har endret seg fra ekstrem voldsutøvelse da protestene pågikk for fullt i 2022, til en stille, pågående undertrykkelse.
Etterforskerne peker på at den iranske staten utnytter digitale verktøy for å kontrollere og stilne opposisjonen.
Samtidig som det pågår massive brudd på grunnleggende menneskerettigheter har rettssystemet ingen uavhengighet.
Iranske myndigheter har nektet FNs etterforskere adgang til landet. De har likevel klart å samle inn 38.000 ulike bevis, og de har intervjuet 285 ofre og vitner for overgrep.
(©NTB)
