Fall for dagligvarebutikkene i fjor: Omsetningen ned 5,8 milliarder kroner

Økonomi og næringsliv: Det viser tall fra Dagligvarerapporten 2023 som NielsenIQ la fram torsdag.

Tradisjonell dagligvare står for 89,9 prosent av totalmarkedet, ved siden av netthandel, annen dagligvare og såkalte verdibutikker (omfatter blant andre Europris, Nille, Rusta, Normal og Dollarstore), og det var 3.855 dagligvarebutikker i Norge i fjor.

Omsetningen i totalmarkedet var på 224 milliarder kroner i fjor. Det er en nedgang på 1,9 prosent, eller 4,4 milliarder kroner, fra 2021.

For netthandel innen dagligvare, der blant annet Oda og Meny er blant aktørene, var omsetningen på 4,6 milliarder kroner i 2022 – en nedgang på 3 prosent fra 2021.

Grensehandelen økte i 2022 med 7,8 milliarder kroner og endte på 10,4 milliarder, viste tall Statistisk sentralbyrå publiserte i februar. Økningen mot pandemiåret 2021 var på 315 prosent, mens grensehandelen i fjor, målt mot 2019, hadde en nedgang på -35,3 prosent.

Lavpriskjeden Kiwi økte med 0,1 prosentpoeng til 22,5 prosent av markedet, mens Meny falt med 0,4 prosentpoeng til 10,2 prosent.

– Tilbakegangen på 0,5 prosentpoeng for Norgesgruppen totalt sett er en god indikasjon på at konkurransen i bransjen er hard og langt mer dynamisk enn hva enkelte forsøker å fremstille det som, sier konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norgesgruppen, Stein Rømmerud.

– Vi er kjempefornøyde med at enda flere kunder valgte Rema 1000 i 2022, og dermed gjorde oss til andelsvinner, sier salgs- og markedsdirektør Pia Mellbye i Rema 1000.

For Coop falt den totale markedsandelen med 0,1 prosentpoeng til 29,6 prosent i 2022, opplyser kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis. Extra hadde imidlertid en økning på 0,4 prosentpoeng til 16,7 prosent av dagligvaremarkedet.

Bjørn Takle Friis sier til NTB at Extra hittil i år har økt markedsandelen sin til 17,1 prosent.

– Det er vi kjempefornøyd med i et krevende marked, sier Friis.

Totalt går likevel Coop tilbake med 0,2 prosentpoeng hittil i år, blant annet på grunn av en nedgang hos Obs, Prix og nærbutikker.

Friis vil ikke dele konkurrentenes markedsandeler. Norgesgruppen og Rema har ikke svart på NTBs forespørsler om de kan si noe om sine markedsandeler hittil i år.

Kiwi har den siste tiden fått mye oppmerksomhet for sin «prisfrys», der de lovet å ikke sette opp prisen på en rekke varer før i mai. Konkurrentene Rema 1000 og Coop Extra fulgte etter, og dermed ble det ikke noe av prishoppet 1. februar, som man trodde ville komme i forbindelse med at prisene til leverandørene økte.

Onsdag skrev VG at Kiwi i februar igjen økte markedsandelen sin. Økningen ble på 2,3 prosent, mens Extra økte 0,3 prosent. Rema 1000 gikk tilbake 0,3 prosent.

Det er en økning på 1,1 prosent fra 2021.

Det ble også flere lavprisbutikker, selv om antallet dagligvarebutikker totalt holdt seg stabilt på rundt 3.850.

Omsetningsnedgangen har ifølge NielsenIQ sammenheng med at folk i fjor vendte tilbake til handlemønsteret sitt fra før pandemien, da stopp i grensehandel, hjemmekontor og stengt uteliv førte til en kraftig økning i omsetningen i dagligvaremarkedet.

Norgesgruppen opplyser at deres markedsandel i fjor gikk ned med 0,5 prosent, ifølge tall de har fått fra NielsenIQ. E24 skriver at det er den første betydelige nedgangen for landets største dagligvareaktør siden 2004.

Samtidig gikk markedsandelen til Rema 1000 i fjor opp med 0,6 prosent. Det er ifølge E24 den største økningen for kjeden siden 2014.

I år er markedsandelene allerede endret.

I januar økte andelen til Kiwi med ett prosentpoeng fra samme måned året før, ifølge E24. De hadde da 23,6 prosent av markedet.

Samtidig viser Dagligvarerapporten til NielsenIQ at lavprisbutikkenes andel av markedet fortsatte å øke i 2022. I fjor hadde lavprisbutikkene, som omfatter Kiwi, Rema 1000, Coops Extra- og Prix-kjeder og Bunnpris, 69,9 prosent av markedet.