NTB
Fakta om Norges riksregalier
Norges riksregalier er en statseid kunstsamling med ni kronregalier, kroningskapper og riksbannere som utgjør kongemaktens verdighetstegn. Norges riksregalier er en statseid kunstsamling med ni kronregalier, kroningskapper og riksbannere som utgjør kongemaktens verdighetstegn.
Norges riksregalier er en statseid kunstsamling med ni kronregalier, kroningskapper og riksbannere som utgjør kongemaktens verdighetstegn.
Innenriks: Regaliene er også symbol på monarkiet som statsform.
De fleste regaliene brukes hovedsakelig i forbindelse med kroninger og andre særlig høytidelige anledninger, som begravelser.
Når en konge dør i Norge, blir kongekronen plassert på kisten.
Kong Haralds båre vil etter hans død bli plassert i Den røde salong på Slottet. Riksregaliene vil bringes til Oslo for å følge båren. De er fredag ankommet byen.
Etter noen dager blir båren og riksregaliene overført til Slottskapellet, der det åpnes for at publikum kan defilere forbi.
Ordet regalie stammer fra det latinske ordet rex, og betyr «det som er en konge verdig».
De norske kronregaliene består av kongekronen, kongens rikseple, kongens septer, rikssverdet, dronningkronen, dronningens rikseple, dronningens septer, arvefyrstkronen og salvingshornet.
De fleste regaliene ble anskaffet til Carl IV Johans kroning i Nidarosdomen i 1818. Etter at Norge ble selvstendig i 1814, men i union med Sverige, hadde ikke landet egne riksregalier. Kong Carl Johan betalte selv for kongekrone og annet utstyr til egen kroning.
Kongekronen er brukt ved fire kroninger (1818, 1860, 1873 og 1906) og to signinger (1958 og 1991).
Dronningkronen er brukt ved tre kroninger (1860, 1873 og 1906) og en signing (1991). Den lå dessuten på alteret i 1958, selv om kong Olav V var enkemann og regjerte uten dronning.
I 1908 fjernet Stortinget kroningsparagrafen i Grunnloven. Ved senere signingsseremonier i Nidarosdomen har kronene ligget framme ved høyalteret.
Arvefyrstekronen har aldri blitt brukt.
Rikseplet er et eldgammelt symbol på fyrstens makt, og globeformen symboliserer jordkloden «holdt i herskerens hule hånd».
Septer er en utsmykket stav og et gammelt symbol på kongens verdslige makt.
Salvingshornet skal ifølge tradisjonen brukes ved salvingen av den som skal krones. Monarken ble smurt med innviet olje i tinning, på panne, bryst og håndledd. Seremonien var svært viktig, fordi den symboliserte at kongen var Guds utvalgte representant og fikk kraft fra den hellige ånd til å bære byrdene som konge.
Rikssverdet er et symbol for krigsmakt og rettferd.
Regaliene omfatter også fire kroningskapper og to riksbanner.
Til vanlig er riksregaliene utstilt i et eget rom i Erkebispegården i Trondheim.
(©NTB)
