Endelig punktum for fjorårets lærerstreik – vant ikke fram med sine krav

Økonomi og næringsliv: – Våre medlemmer er svært skuffet og til dels forbannet på arbeidsgiveren KS, som prosederer for det aller verst tenkelige resultatet, sier leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet til NTB.

Kampviljen var stor da lærerne gikk til streik for bedre lønn i fjor. Men etter 14 uker stanset regjeringen streiken og sendte den til tvungen lønnsnemnd.

Dermed har det vært opp til Rikslønnsnemnda å bestemme lønnen. Fredag kom de med sin avgjørelse.

– Hovedtariffavtalen i KS-tariffområde mellom KS og de øvrige arbeidstakerorganisasjonene i Unio gjøres gjeldende, heter det i kjennelsen.

Det betyr at lærerne får den tariffavtalen de streiket mot.

– Jeg er ikke overrasker. Rikslønnsnemnda ser ut til å fungere mest på autopilot, sier Handal.

– KS og nemnda sørger for å frata lærerne nesten et halvt års lønnsøkning ved å sette senest mulig virkningsdato for fjorårets lønnstillegg. KS kunne valgt å stå ved sitt tilbud fra prosessen med mekler om virkningsdato fra 1. juni, sier Handal.

I stedet blir det 27. september, datoen da streiken ble avsluttet.

– Det som burde bekymre den norske befolkningen, er at lærerne har en arbeidsgiver som benytter enhver mulighet til å gå i klinsj med lærerne. Det går utover motivasjonen og preger rekrutteringen. Jeg frykter at flere lærere vil slutte i jobben, noe som går ut over elevene, sier han.

– Lærerne får nå etterbetalt lønnstilleggene fra arbeidets gjenopptakelse etter streiken, slik det er fast og langvarig praksis for i Rikslønnsnemnda. Dermed er det satt endelig punktum for lønnsoppgjøret i fjor. Nå ser vi framover mot vårens mellomoppgjør, sier Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS.

Alle lærerne som har ventet på fjorårets lønnsøkninger, vil nå få lønnstillegg på mellom 14.700 og 16.100 kroner, avhengig av utdanningslengde og erfaring, opplyser KS.

Lærere med under fire års ansiennitet får ytterligere lønnstillegg mellom kr 5.000 og 21.200. 

Ingen av dem har fått gjennomslag for sine krav om virkningstidspunktet.

– Nok en gang ser vi at erfarne lærere og lektorer ikke blir verdsatt i skolen. Alle elever fortjener den samme kvaliteten på undervisningen, uansett hvor de bor i landet, sier leder Helle Christin Nyhuus i Norsk Lektorlag.

Skolenes landsforbund er også skuffet over virkningstidspunktet, men de fikk gjennomslag for ett av sine krav: nemlig at yrkesfaglærere med ett ekstra fagbrev gis 60 studiepoeng, som betyr lønnsøkning.

– Vi er glad for at kompetansen til yrkesfaglærerne det gjelder anerkjennes, men vi er skuffet over resten av kjennelsen, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker.

– Dette resultatet viser at SV gjorde rett i å stemme mot tvungen lønnsnemnd. Den hyppige bruken av tvang for å avslutte streiker svekker arbeidsfolk i offentlig sektors stilling. Streikeretten og kraften i fagorganisering blir uthulet av denne politikken, sier han.

Handal i Utdanningsforbundet mener også at regjeringen bruker tvungen lønnsnemnd for aktivt.

– Arbeidsgiversiden sparer over 800 millioner kroner på streiken, og benytter samtidig anledningen til å straffe lærerne økonomisk. Det må være forstemmende å se på for en rødgrønn regjering som er opptatt av å være på arbeirdsstakernes side, sier han.

I nemnda har diskusjonen først og fremst dreid seg om når de nye lønnsnivåene skal gjelde fra.

KS viser på til at lærerne får de samme tilleggene som andre ansatte.

Både Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag og Skolenes landsforbund var i streik i fjor.

Kunnskapspolitisk talsperson i SV, Freddy André Øvstegård, er bekymret for at arbeidsgiversiden kan spekulere i tvungen lønnsnemnd.