Eksperter: Historisk finsk medlemskap kan gi økt Nato-aktivitet i Norge

Krig og konflikter: Finland ble tirsdag formelt innlemmet i Nato. Nå gjenstår bare Sverige, som opprinnelig søkte om å gå inn i Nato sammen med Finland.

– Det er en historisk begivenhet. Først og fremst for Finland, men også for europeisk sikkerhet, sier Nupi-forsker Karsten Friis til NTB.

Han har Nato som en av sine ekspertiser og har selv tjenestegjort for forsvarsalliansen i Kosovo.

– Finland blir nå med i en kollektiv avskrekking mot Russland og vil bringe både ressurser og erfaringer inn i alliansen, sier Friis.

– I motsetning til de fleste andre land i Europa, som bygde ned sine forsvar etter den kalde krigens slutt, valgte Finland å beholde et sterkt og stort forsvar. Med dette kommer det nok gode lærdommer som det er bruk for nå, sier Eggen til NTB.

– Styrkeforholdet endrer seg ikke radikalt, men helt klart i Natos favør idet Finlands inntreden får store konsekvenser for det sikkerhetspolitiske landskapet i Nord-Europa. Med andre ord, en god dag for Nato-alliansen og et tydelig signal til Russland om konsekvensene av dets politikk og brutale krigføring i Ukraina, sier hun.

– Ironisk nok er det Russland som har gjort at dette skjer. Som så ofte ellers får Putins handlinger motsatt effekt. Vestlig samhold har vel aldri vært sterkere enn nå, sier Friis.

Han sier at det ikke er så mye Russland kan gjøre for å reagere på dette på kort sikt.

– Nesten alle styrkene er opptatt i Ukraina. På lengre sikt kan de nok bygge opp et sterkere forsvar mot Finland, sier Friis.

– Men rent konvensjonelt er det trolig lite de kan gjøre nå på grunn av krigføringen og de store tapene i Ukraina. På kort sikt er det derfor mer sannsynlig at reaksjoner kommer i form av retoriske trusler og bruk av cyberdomenet eller andre ikke-militære virkemidler for å skape uro og usikkerhet og markere misnøye, sier Eggen.

Hun påpeker at Finland nå omfattes av Natos artikkel fem om at et angrep på ett land er et angrep på alle.

– Finland har også svært god kunnskap om Russland som vil komme godt med i den spente sikkerhetspolitiske situasjonen Europa befinner seg i, påpeker Eggen.

– Det styrker oss i nord, gjennom tettere samarbeid i luften og til lands. Vi får flere ressurser å trekke på. Men vi må også bidra mer til å motta allierte forsterkninger til Finland via Norge, sier Friis.

– Jeg er fortsatt optimist og tror de blir ratifisert i juni før Nato-toppmøtet i Vilnius, sier han.

– Samtidig er det ikke sikkert Norge lenger alene kan smykke seg med tittelen «Natos øyne og øre i nord». Norden får økt strategisk betydning og det kan medføre sterkere innslag av alliert politikk og aktivitet av typen vi ikke nødvendigvis har like stor kontroll over, sier hun.

– Finland, og etter hvert Sveriges, inntreden i Nato vil også mest sannsynlig sparke i gang diskusjoner om norsk avskrekkings- og beroligelsespolitikk, selve grunnstenen i norsk politikk og balansegang overfor Russland. Her har landene historisk valgt ulike tilnærminger og det blir spennende å se om en får mer lik nordisk tilnærming innenfor rammen av Nato, sier hun.

Forsker Karen-Anna Eggen ved Institutt for forsvarsstudier skriver doktorgrad om Russlands informasjonskonfrontasjon og informasjonsoperasjoner i Norden. Hun sier det er historisk når Finland tar farvel med sin alliansefrie æra.

Friis sier at det er Vladimir Putins skyld at Finland nå innlemmes i Nato. Finnene ønsket seg inn i Nato etter å ha sett Russland gå til fullskala krig mot Ukraina. I likhet med Norge deler også Finland grense med Russland. Men mens Norges grense er 198 kilometer lang, er grensen mellom Finland og Russland på 1.300 kilometer.

Eggen er enig i at Russland har lite å stille opp med på kort sikt. Hun sier at Russland ikke er fornøyd med at den relativt korte grensen med Nato-land i Europa, nå er blitt dobbelt så lang.

Friis sier at Nato blir styrket i nordområdene og at det også vil påvirke Norge.

Eggen er enig i at Nato-utvidelsen styrker norsk og nordisk sikkerhet, men sier det også kan påvirke Norge på annet vis.

(©NTB)