Menu
Russlands president Vladimir Putin er en presset mann for tiden. Tirsdag skal han etter planen tale på seiersdagen uten at han har en seier i Ukraina i sikte. Foto: Artem Geodakyan, Sputnik / AP / NTB

Ekspert: Putin må se langt etter seier på seiersdagen

Vladimir Putin skal tirsdag markere den store seiersdagen i Russland. Det er særlig én ting man bør følge med på i Putins tale, sier ekspert.

Av NTB | 08.05.2023 12:34:44

Politikk: Russland-ekspert Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt sier at det særlig er én ting man bør følge med på når Putin taler tirsdag: Kommer det en slags erkjennelse av at Russland ikke lykkes i Ukraina?

– Måten han vektlegger de områdene han har tatt i Ukraina på, kan være et tegn på at Russland ikke har planer om å ta mer av Ukraina foreløpig. Jeg tror ikke at Putin har endret syn på Ukraina, men det kan være de har innsett at det ikke går i denne omgang, sier Bukkvoll til NTB.

– Det vil aldri bli en erkjennelse av et nederlag, det vil i så fall bli presentert som en seier. Men måten man presenterer seieren på, kan gi indikasjoner om hva man tenker om årene framover, sier forskeren.

– Putin skulle gjerne ha hatt en seier å vise til, når det er en seiersdag, sier Bukkvoll.

Lenge hadde Russland et mål om at byen Bakhmut øst i Ukraina skulle tas før seiersdagen. Det ser nå umulig ut. Det har rast harde kamper i byen i månedsvis. Den er omtalt som en kjøttkvern på grunn av det store antallet som dør der.

– Det er klart at det ikke blir noen flere seire i denne omgangen. Nå handler det for Russland om å passe på det de har tatt, sier Bukkvoll.

– Man kan tenke seg at hvis den offensiven går skeis og Russland mobiliserer, så vil de prøve på nytt senere. Men da snakker vi om ganske langt fram i tid, sier Bukkvoll.

– I år tror jeg ikke det er noen snakk om noen seire – og før seiersdagen er det umulig, slår han fast.

Bukkvoll viser til at Putin i slike tilfeller tidligere har løst det ved ikke å si noe.

– Men paraden i Moskva skal gå etter planen, så han må holde en tale, sier FFI-forskeren.

Et annet bakteppe for seiersdagen i år er at Kreml – Putins arbeidsplass – tilsynelatende ble angrepet nylig. Russland sier det var Ukraina med hjelp fra USA som sto bak et droneangrep og at målet var å ta livet av Putin.

Det er svært delte meninger om hvem som kan ha stått bak. Ukraina nekter og sier de ikke angriper Russland. De har pekt på at det kan ha vært iscenesatt for å rettferdiggjøre hardere angrep mot Ukraina.

– Til og med dem som sitter og følger dette tettest, er ganske usikre, sier Bukkvoll.

En tredje mulighet er at det var grupperinger i Russland som er motstandere av Putin og krigen.

Bukkvoll er overrasket over at Kreml gikk ut og bekreftet det påståtte angrepet.

– Det er en avsløring av svakhet og viser at du ikke har kontroll når en drone blir skutt ned over det viktigste beslutningsforumet i landet, sier forskeren.

Det taler imot at det var Russland som gjorde det selv.

– Jeg skjønner ikke helt hva den positive effekten skulle være for Kreml. Mange har sagt det er en unnskyldning for å gå hardere til verks, men det er ikke mulig å gå så mye hardere til verks – og Russland ser ikke ut til å ha behov for å rettferdiggjøre det, sier han.

Men den utviklingen er det få i Russland som får med seg.

– Det skal mye til før man i Russland i offisielle nyheter viser noe annet enn et positivt bilde, sier Bukkvoll.

Han sier det stadig er en utvikling i Russland der samfunnet blir mer totalitært. Han viser til at en far nylig ble fengslet i to år fordi datteren hadde tegnet en antikrigstegning.

– Sånn gjorde man ikke før krigen, sier Bukkvoll.

De russiske angrepene i Ukraina fortsetter imidlertid, og det er stadig dødsfall. Over 23 sivile ble drept i et angrep mot en boligblokk i Uman.

Bukkvoll sier at de russiske angrepsbølgene fortsetter, uten at de har særlig effekt på stillingen på slagmarken.

– Nå virker det mer som om de sender droner og krysserraketter så fort de har laget nye. De produserer og samler opp, så sender de en ny angrepsbølge. Men selv om bølgene fortsetter, er de mindre enn tidligere, sier FFI-forskeren.

Bukkvoll sier at antallet sabotasjeaksjoner tyder på at det ikke bare er Ukraina som er aktive inne i Russland.

– Det er vanskelig å tro at Ukraina har så mange spesialstyrker at de står bak alt. Så det er nok grupperinger inne i Russland som er villig til å gå ganske langt i sin motstand mot Putin, sier han.

Seiersdagen markeres i Russland 9. mai, til minne om seieren over Nazi-Tyskland. Dagen markeres historisk med store militærparader i Moskva. I år – som i fjor – kaster Ukraina-krigen skygger over markeringen.

Det samsvarer med analysen fra for eksempel Institute for study of War (ISW), en amerikansk tankesmie som følger krigen tett. De har varslet at Russland er i ferd med å gi opp sine offensiver og heller forsvare seg mot den lenge varslede offensiven fra Ukraina.

Putins talsperson Dmitrij Peskov sa mandag at forberedelsene til seiersdagen går som planlagt. Han ville ikke svare på spørsmål om hva som var Putins planer for dagen.

Han viser til en russisk kilde i eksil som har anslått at det er 60 prosent sannsynlig at Ukraina sto bak og 40 prosent sannsynlighet for at det var Russland selv.

Samtidig er russerne altså tilsynelatende tvunget på defensiven inne i Ukraina. Bukkvoll sier at de russiske offensivene til dels har stoppet opp. Det er også naturlig at russerne går i forsvarsposisjoner når Ukraina nå har rustet opp og forberedt en offensiv.

Det er også en angrepsbølge å snakke om inne i Russland. I forkant av seiersdagen har det vært en lang rekke antatte sabotasjeangrep. De har rammet kritisk infrastruktur for hæren, som våpenlagre, jernbanelinjer og drivstofftanker.

(©NTB)

Flere nyheter: