Egypts kuppmaker sikrer seg nye år ved makten

Politikk: Ti år har gått siden den daværende forsvarssjefen grep makten i et militærkupp. Siden har han på brutalt vis kastet politiske motstandere i fengsel og styrt Egypt til randen av konkurs.

De nesten 10.0000 valglokalene i den arabiske verdens mest folkerike land åpnet søndag morgen og stenger først tirsdag. Resultatet kan tidligst ventes 18. desember.

Meningsmålinger er ikke tillatt i Egypt, men misnøyen med Sisi har skutt i været de siste årene, ifølge flere menneskerettighetsgrupper.

Opposisjonen kaller valgene en farse, og utenlandske observatører har også vært kritiske.

Presidentens forsøk på å kjøpe velgernes og omverdens gunst ved å investere i gigantiske infrastrukturprosjekter, finansiert med lån fra oljerike naboland, har fått dramatiske følger for Egypts økonomi.

Verdien av egyptisk pund har falt som en stein det siste året, og prisen på varer og tjenester har eksplodert. Inflasjonen ligget på rundt 40 prosent.

Utenlandsgjelda er også mer enn tredoblet siden kuppet og utgjør nå over 93 prosent av landets bruttonasjonalprodukt.

Ifølge en analyse fra nyhetsbyrået Bloomberg er Egypt nå det andre landet, etter Ukraina, med størst risiko for en gjeldskrise.

På toppen av dette presses Sisi og styresmaktene av Det internasjonale pengefondet (IMF), som i fjor godkjente et lån på 3 milliarder dollar til Egypt i bytte mot mindre offentlig inngripen i økonomien.

Tidligere i år ble det tent et lite håp om endring, men det var før opposisjonens fremste kandidat Ahmed Tantawi trakk seg med henvisning til at myndighetene saboterte valgkampen hans og kastet støttespillere i fengsel.

Ingen av de tre øvrige motkandidatene er særlig kjent og levnes liten sjanse mot Sisi.

Hazem Omar fra det republikanske folkepartiet er den eneste av dem som har fått stille i en TV-debatt under valgkampen. Sisi stilte ikke selv, men sendte en valgkampmedarbeider til debatten.

– Sisi kommer utvilsomt til å vinne, konstaterer den egyptiske journalisten Hossam el-Hamalawy som bor i eksil i Tyskland.

– Det har ingenting med popularitet eller landets økonomi å gjøre. Det kommer til å skje fordi han kontrollerer statlige institusjoner, det fryktede sikkerhetsapparatet og fordi han alt har eliminert seriøse konkurrenter, skriver han i en artikkel på nettstedet til tenketanken Arab Reform Initiative.

Egypts rundt 110 millioner innbyggere kan likevel neppe vente seg et brakvalg for opposisjonen. I valgene i 2014 og 2018 fikk Sisi begge gangene rundt 97 prosent av stemmene.

Det hjelper heller ikke at så godt som alle varer importeres og kjøpes i dollar, og at privat sektor ligger med brukket rygg.

I 2014 boikottet opposisjonen valget. Fire år senere kvittet Sisi seg med alle reelle motkandidater.

Rundt 60.000 regimekritikere, blant dem journalister, aktivister og menneskerettsforkjempere sitter i dag fengslet i Egypt, anklaget for «terrorisme», konstaterer Human Rights Watch.

(©NTB)