DSB: Seks av ti er dårlig forberedt dersom vi mister internett og mobilnett lenge

Vi må alle ha en plan B, mener direktøren i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Det er likevel mange som ikke har en konkret plan dersom mobilnett og internett er nede i en lengre periode.

Ukraina: – Norge er blant verdens mest digitaliserte land, og vi er vant til at nettet fungerer. Alle bør imidlertid være forberedt på at det kan komme lengre perioder hvor mobilnett og internett ikke virker, sier direktør Lars Jacob Hiim i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i en melding til NTB.

Nesten en tredel av befolkningen mener at husstanden er godt eller svært godt forberedt på en situasjon der mobilnett og internett ikke virker over lengre tid, ifølge en befolkningsundersøkelse utført av Norstat for DSB.

63 prosent svarte at husstanden er ganske eller svært dårlig forberedt på en slik situasjon.

– Alle bør være forberedt på lengre perioder uten mobilnett og internett, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) i en pressemelding.

– Alle må ha en plan B

Det er flere grunner til at mobilnettet og internettet kan være nede i en lengre periode, ifølge direktøren i DSB. Blant annet ekstremvær, uhell eller sabotasje.

– Vi må forberede oss, og vi kan ikke ta for gitt at vi får ringt, betalt, får informasjon eller får tak i dem vi er glade i. Derfor må alle ha en plan B, sier direktør John-Eivind Velure i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

47 prosent svarer at de har tilgang på en DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller om nettet er nede i en lengre periode. Like mange svarer at de ikke har tilgang på det.

54 prosent svarer at de har en oppladet batteribank tilgjengelig, 41 prosent at de ikke har det og 5 prosent at de ikke vet.

– Avtal blant annet hvem du kan hjelpe, hvem du kan få hjelp av, hva dere kan dele av mat og viktige ressurser, og hvor dere møtes dersom dere ikke får kontakt digitalt. Sjekk om dere bruker ulike mobilnett, kanskje har noen nett og andre ikke, sier Aas-Hansen.

Mange vet ikke hvor de kan få informasjon fra kommunen

Erfaringer fra krigen i Ukraina har vist hvor viktig fysiske møteplasser kan være når strøm og kommunikasjon faller bort over tid, ifølge Justis- og beredskapsdepartementet.

– Norske kommuner står i en annen situasjon, men lærdommen er den samme: Mennesker trenger å vite hvor de kan møtes og få hjelp når de vanlige løsningene ikke virker, sier Aas-Hansen.

I undersøkelsen fra DSB svarte 61 prosent at de ikke vet hvor de kan få informasjon fra kommunen dersom nettet er nede. 29 prosent svarer at de vet hvor de kan få informasjon, mens 10 prosent vet ikke om de vet.

– Det er kanskje ikke så rart at ikke flere vet om ordningen med oppmøtesteder ettersom den er ganske ny. Uansett må kjennskapen kraftig opp, og dette viser hvor viktig det er å snakke om og å øve på beredskap. Det gjør Norge bedre i stand til å håndtere en krise, og skaper trygghet og styrker motstandskraften lokalt, sier beredskapsministeren.

Egenberedskapsuka: – Handler ikke om at alle skal ha alt alene

Denne uka er det egenberedskapsuke i Totalforsvarsåret. Da kommer mange kommuner og frivillige organisasjoner over hele landet til å ha ulike arrangementer og informasjonstiltak.

Myndighetene anbefaler at de aller fleste skal kunne klare seg i én uke uten hjelp. Tipset for beredskap er klart; få deg en beredskapsvenn.

– Egenberedskap handler ikke om at alle skal ha alt alene. Noe er bedre enn ingenting. Start med vann og varme. Ha rundt 20 liter drikkevann per person og en plan for å holde varmen dersom strømmen blir borte, sier Aas-Hansen.

Beredskapsministeren understreker at det er gjort imponerende arbeid så langt av svært mange aktører gjennom hele Totalforsvarsåret.

– God beredskap bygges før krisen oppstår, og den bygges best når offentlige myndigheter, næringsliv, frivillighet og innbyggere trekker i samme retning, sier Aas-Hansen.

(©NTB)