Dette skjer etter valget – slik blir en ny regjering til

Politikk: – Hvis det blir rødgrønn seier, vil jeg tippe at Støre-regjeringen fortsetter som før, sier valgforsker Jonas Stein ved Universitetet i Tromsø.

Han spår at det i så fall vil måtte være møter med de andre partiene i det rødgrønne flertallet, der de må avklare hva som forventes av hverandre.

Flere av partiene ønsker noen form av formalisert samarbeid med Støre-regjeringen, Rødt ønsker blant annet en samarbeidsavtale. Men uansett er det mest sannsynlige en ettpartiregjering bestående av Arbeiderpartiet, mener Stein.

Om Støre fortsetter, blir det rent formelt ikke noe regjeringsskifte – slik det heller ikke formelt ble et regjeringsskifte da Senterpartiet trådte ut av regjeringen i vinter.

Om de borgerlige partiene får flertall på Stortinget, er det et mer komplekst bilde som tegner seg. For det virker ikke mulig å gjenta kunststykket Erna Solberg (H) klarte i ett år og to dager: en borgerlig flertallsregjering. Fra KrF sluttet seg til regjeringen 22. januar 2019 og fram til Frp gikk ut 24. januar året etter, satt alle de fire borgerlige partiene rundt samme bord.

Denne gangen har Frp-leder Sylvi Listhaug gjentatte ganger avvist å danne regjering med Venstre og KrF. Et mulig regjeringssamarbeid med Frp blir heller ikke møtt med iver, særlig ikke i Venstre.

– Jeg tror Frp og Høyre måtte hatt flertall alene for at hun skulle blitt statsminister. Hvis det blir borgerlig flertall, er det mest sannsynlige Erna Solberg som statsminister.

Også på borgerlig side tror valgforskeren at en mindretallsregjering av et slag er det mest sannsynlige, men han vil ikke spekulere på hvilke partier den vil bestå av, så tett opp til valget.

Om det skulle bli borgerlig flertall, vil det uansett først foregå såkalte sonderinger – altså at de ulike lederne undersøker seg imellom hva som egentlig er mulig å få til. Om man finner ut at det finnes et grunnlag å regjere på – enten i form av ett eller flere partier – begynner formelle regjeringsforhandlinger.

Uansett hva som skjer, er den formelle gangen den samme. Det nye Stortinget trer sammen 1. oktober og konstitueres 10. oktober med valg av stortingspresident. Lørdag 11. oktober blir Stortinget formelt åpnet av kong Harald. Da holder han også trontalen, som er en presentasjon av Støre-regjeringens planer for det kommende året.

– Det handler om at vi har fast dato for valget, og når det så tar en måned før det nye Stortinget trer i kraft, vil det ikke være tid for en ny regjering å legge fram et nytt statsbudsjett. Det som ofte skjer når en ny regjering tar over, er at de legger fram en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet, forklarer Stein.

Han påpeker at de store linjene i norsk politikk i stor grad ligger fast, og ikke endrer seg med regjeringsskifter.

Om regjeringen skal skiftes ut, vil selve skiftet trolig finne sted noen dager senere. Finansminister Jan Tore Sanner (H) la fram Solberg-regjeringens siste budsjett 11. oktober 2021, før Støre-regjeringen tiltrådte 14. oktober.

Det har Jonas Gahr Støre også langt på vei slått fast selv. Før sommeren begynte han å snakke om en «Arbeiderpartiregjering» istedenfor en «rødgrønn regjering», pekte blant annet Aftenposten på. Koalisjonen mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet, der de to partiene fortsatt måtte ha støtte fra SV for å få vedtatt statsbudsjett, frister altså ikke til gjentakelse.

Listhaug har besvart statsministerspørsmålet gjennom hele valgkampen ved å gjenta at det er naturlig at lederen for regjeringens største parti blir statsminister. Stein tror terskelen for at det blir henne uansett er svært høy.

I Norge har vi såkalt negativ parlamentarisme. Det betyr at regjeringen ikke trenger å ha et flertall i Stortinget med seg – den må kun unngå å få et flertall i Stortinget mot seg. Det betyr at mindretallsregjeringer har vært normen i Norge.

Uka etter skal Støre-regjeringen legge fram sitt statsbudsjett for 2026. I Norge er normen at den sittende regjering legger fram statsbudsjettet, uansett om den skal skiftes ut etter valget eller ei.

(©NTB)