Menu
Bensinavgiften økes, men samtidig kuttes årsavgiften. Foto: Frederik Ringnes / NTB

Dette betyr budsjettet for lommeboken

Noen hundrelapper lavere skatt, billigere barnehage, dyrere bensin, men lavere årsavgift på bil. Her er noen av grepene i statsbudsjettet.

Av NTB | 06.10.2023 09:33:02

Økonomi og næringsliv: – Det anslås at om lag 85 prosent av skattyterne får om lag uendret eller lavere inntektsskatt av regjeringens forslag for 2024, heter det i regjeringens forslag til statsbudsjett.

For de fleste er det snakk om svært små endringer. Totalt er skattelettelsene på 6 milliarder kroner, men mesteparten av dette går til å kutte ut midlertidige ordninger fra i fjor.

Kort fortalt vil folk som tjener opp til 800.000 kroner i året, få mellom 200 og 600 kroner mindre i skatt.

De som tjener over 1 million kroner, vil i snitt få 800 kroner mer i skatt.

Dette vil gjelde fra 1. august neste år.

I den nordligste delen av landet er barnehage allerede gratis.

Regjeringen kutter samtidig i kontantstøtten. De foreslår å videreføre kontantstøtten for de første sju månedene av støtteperioden og avvikle kontantstøtten for de fire siste månedene.

Dermed forsvinner støtten for barn i alderen fra og med 20 til 23 måneder.

Ifølge regjeringen betyr dette at det blir billigere for de aller fleste å kjøre bil.

En vanlig bensinbil må kjøre over 40.000 kilometer i året for at man skal komme dårligere ut av endringene, har regjeringen sagt til Aftenposten. Den gjennomsnittlige kjørelengden i Norge var 11.927 kilometer i 2022.

Reisefradraget prisjusteres også, slik at kilometersatsen økes fra 1,70 kroner til 1,76 kroner, og nedre grense for fradraget økes fra 14.400 kroner til 14.950 kroner.

Dette gjelder for eksempel alkoholavgiften, flypassasjeravgiften og sukkeravgift.

Sigarettavgiften økes imidlertid litt mer enn prisveksten, med 4 prosent, mens snusavgiften økes med 4,3 prosent.

Det gjøres ingen endringer i matmomsen, slik mange har tatt til orde for.

Studiestøtten ble økt med 9.000 kroner for studieåret 2023-2024, noe som også gir utslag på neste års budsjett. For det påfølgende studieåret, økes satsen med 3,8 prosent, som altså er den ventede prisveksten neste år.

Egenandelene økes med 4,35 prosent for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen og opphold ved opptreningsinstitusjoner.

Dette er mer enn prisveksten. Samtidig økes også egenandelstaket med 125 kroner, til 3165 kroner. Dette tilsvarer 4,1 prosent.

Strømstøtteordningen videreføres som i år. Den ble endret i september til å beregnes time for time.

Samtidig økes kostsats for langtransportsjåfører ved fravær fra hjemmet i 24 timer fra 350 kroner til 400 kroner per døgn.

For folk som bor mye borte hjemmefra, for eksempel på brakkerigg, kan det fort bety mye penger.

Et grep som kan gi mer effekt på privatøkonomien for barnefamilier, er regjeringens kutt i barnehageprisene fra 3000 kroner til 2000 kroner i måneden i hele landet og til 1500 kroner i distriktene.

Drivstoffavgiftene for bensin og diesel økes med 15 øre literen, mens trafikkforsikringsavgiften reduseres med 400 kroner i året.

Øvrige avgifter økes stort sett i tråd med prisveksten, som regjeringen anslår å være på 3,8 prosent neste år.

Flere andre bidrag som påvirker lommeboken til mange, økes også i takt med prisstigningen.

En litt smalere endring er at satsen for fradrag og skattefri dekning av kost for opphold på brakker og pensjonat, og hybel uten kokemuligheter, økes fra 250 kroner til 400 kroner.

(©NTB)

Flere nyheter: