Den varme vinteren har fratatt Putin et trumfkort

Vær: Millioner av europeere har i årevis vært avhengige av russisk gass for å holde varmen gjennom vinteren, og europeisk industri har også vært prisgitt energileveranser fra Russland.

Da vestlige land truet med omfattende straffetiltak som følge av den russiske invasjonen av Ukraina, trodde president Vladimir Putin at han hadde gode kort på hånda. For å understreke dette, reduserte han gasstilførselen til Europa.

Europeiske land lot seg ikke skremme, sluttet opp om omfattende sanksjoner, så seg om etter andre leverandører, fyrte opp nedstengte kullkraftverk og begynte etter beste evne å spare på strømmen.

Prisen på energi og inflasjonen skjøt likevel i været både der og i andre europeiske land, og i desember steg europeernes misnøye i takt med at temperaturen falt.

Putin håpet trolig at kulda skulle vedvare, noe som ville ha lagt ytterligere press på europeiske ledere. Men slik gikk det ikke.

Også i Nederland, Liechtenstein, Litauen, Latvia, Tsjekkia, Danmark og Belarus er det registrert rekordhøye temperaturer i januar, og det samme er tilfelle i deler av Tyskland og Frankrike, viser en oversikt i The Economist.

Dette har fått etterspørselen etter energi til å falle, med påfølgende prisfall. Europeiske ledere har kunnet puste lettet ut, og presset på dem om å trå varsomt overfor Russland har avtatt. Kravene om stans i våpenleveranser har avtatt, og færre mener nå at ukrainske ledere bør forhandle med Kreml om våpenhvile. Dette har trolig vært en strek i regninga for Putin.

– Russland forsøkte denne gangen å utnytte vinteren for å ta i bruk et annet redskap: Energivåpenet. Russland regnet med at en iskald vinter ville bringe Europa til fornuft og overbevise europeerne om at støtten til Ukraina ikke var verdt prisen, sier han.

Hittil har ikke dette skjedd, og land etter land har den siste tiden tvert imot trappet opp våpenstøtten til Ukraina.

Energiøkonomisering og økt satsing på alternative energikilder som vind og sol må til, slår ekspertene fast.

– Politikere har en tendens til å se på energieffektivisering som et langsiktig prosjekt. Men selv små effektiviseringstiltak vil på kort sikt bidra til store endringer i forbruk, sier Milan Elkerbout ved Centre for European Policy Studies til CNN.

Den globale etterspørselen etter kull var i fjor rekordhøy som følge av den russiske invasjonen av Ukraina, viser en rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA). De spår at etterspørselen vil bli like høy de neste tre årene, om ikke enda høyere.

Selv om økt satsing på kullkraft bidrar til å frata Putin et trumfkort, er det svært dårlig nytt for kampen mot klimaendringer og global oppvarming.

Tyskland greide ikke å nå sitt eget mål om kutt i CO2-utslipp i fjor, til tross for at det samlede energiforbruket falt med 4,7 prosent og nesten halvparten av energien kom fra fornybare kilder.

– CO2-utslippene stagnerer på et høyt nivå til tross for at husholdninger og industrien bruker betydelig mindre energi. Dette er et alarmsignal når det gjelder klimamålene, konstaterte Simon Müller i tankesmia Agora Energiewende nylig.

Flere europeiske land mottar fortsatt gass fra Russland via rørledninger som går gjennom Ukraina og Belarus, og også dette kan det bli slutt på.

Russland kan også stanse eksporten av flytende naturgass (LNG) til Europa, noe som vil få ytterligere følger. Hvor raskt europeiske land kan finne erstatning for russisk energi, blir trolig avgjørende for Europas vilje til å videreføre den militære støtten til Ukraina.

I Tyskland kuttet industrien og husholdningene gassforbruket med en firedel i november, ifølge den tyske tankesmia Bruegel.

Vinteren i Europa har vært usedvanlig mild i år, og land etter land har meldt om varmerekorder. Deler av Spania opplevde rett over nyttår temperaturer på over 25 grader, og i Polens hovedstad Warszawa viste gradestokken nærmere 19 grader.

– Det har lenge vært en rådende oppfatning i Russland at vinter er et av landets fremste våpen i krig, sier Keir Giles i tankesmia Chatham House til CNN.

Den milde vinteren så langt har redusert europeernes frykt for tømte gasslagre. Selv om varmen fortsetter kan det imidlertid bli vanskelig for Norge og andre leverandører å på sikt erstatte den russiske gassen, som før dekket rundt 40–50 prosent av forbruket i Europa.

Kortsiktige tiltak, som å fyre opp gamle kullkraftverk, noe blant annet Tyskland og Storbritannia har gjort, vil gjøre det svært vanskelig for disse landene å oppfylle sine løfter om å kutte utslipp av skadelige klimagasser.

Putin har trolig med skuffelse innsett at den milde vinteren har forpurret hans planer om å forårsake energikrise i full skala i Europa, men den russiske presidenten har flere energikort på hånden, advarer The Economist.

(©NTB)