Bosnierne stemmer i ett av verdens mest kompliserte valg

Bosnia velger søndag ny nasjonalforsamling, tre nye presidenter og to regionale forsamlinger. Det politiske landskapet er fortsatt sterkt preget av splittelsene som krigen skapte på 1990-tallet.

Utenriks: – Situasjonen i landet er ikke ideell, men vi kan bevege oss framover i alle ordets betydninger, sier Drazen Gvozdenovic idet han leverer valgseddelen i Laktasi nord i Bosnia.

40-åringen er trekkspillærer og er aller mest opptatt av at folk skal slippe å måtte bekymre seg for de daglige utgiftene og arbeidsledighet.

Det samme mener økonomen Merima Cerim Karisik fra Sarajevo. Hun håper at en ny generasjon politikere endelig vil kunne skape endringer, over 30 år etter at krigen tok slutt.

Bosnias befolkning består av bosnjaker, kroater og serbere, og fredsavtalen som ble inngått i 1995 – den såkalte Dayton-avtalen – har ikke fungert samlende. Tvert imot. Oppdelingen langs etniske skillelinjer førte til at splittelsen ble institusjonalisert.

De fleste av landets partier kjemper fortsatt for interessene til enten den ene eller andre folkegruppen. De blir imidlertid utfordret av en sosialdemokratisk allianse, som forsøker å få stemmer på tvers av gruppene som kjempet mot hverandre under krigen.

De siste 25 årene har Bosnias innbyggertall krympet, ifølge tall fra Verdensbanken. Samtidig lar utenlandske investeringer vente på seg. Korrupsjonen har bitt seg fast, og mange unge ønsker å reise til utlandet.

Samtidig går forhandlingene om EU-medlemskap tregt, og både USA og Russland konkurrerer med EU om å få innflytelse over landet.

(©NTB)