De opplevde Oslo-skytingen – nå reagerer de sterkt på politiets uniformsnekt

Kriminalitet og rettsvesen: De to kameratene Kjell og Kristian satt sammen med en venn som ble skutt og drept på puben Per på hjørnet natt til 25. juni i fjor. To ble drept og mange såret i det som nå etterforskes som et terrorangrep.

– Vi ser at politiets ikke lenger skal få bære uniform i årets prideparade. Dette reagerer vi på, sier Kjell og Kristian i en uttalelse til NTB.

– At skeive politifolk i snart 20 år har fått lov til å gå i uniform i prideparaden, har bidratt til å vise at også politifolk er som andre folk, med homofile og lesbiske i sine rekker, sier de.

– Det har også bidratt til større nærhet mellom skeive og politi, som jo i mange tiår tidligere drev regelrett klappjakt på homofile, påpeker de.

– Jeg regner som en selvfølge med at politiet har rådført seg med de skeives organisasjoner og deretter truffet en klok avgjørelse, sier Klomsæt.

Politiet sier de har hatt dialogmøter med det skeive miljøet og at de er klar over at det er delte meninger der.

– At politifolk nå skal nektes å gå i uniform, må kreve sterke, saklige grunner. Særlig når det nå etter terroren i fjor er enda større grunn enn før til å markere pridedagen og at homofile og lesbiske også er en del av samfunnet, som på lik linje med alle andre har krav på å få leve i fred og respekt og med sikkerhet for sine liv, sier Kjell og Kristian.

– Å «fjerne» og usynliggjøre skeive politifolk fra pridetoget er etter vår mening en dårlig idé, sier de.

Siden 2005 har politiet hatt et unntak for prideparader. Det oppheves nå på ubestemt tid. Vangen viser til at politifolk i uniform kan være et mål.

– Men beslutningen om å ikke bruke uniform i Pride-paraden er tatt for å skape størst mulig forutsigbarhet og trygghet for innbyggerne gitt det gjeldende trusselbildet. Det er ikke for å beskytte politifolk mer enn andre, sier hun til Politiforum.

Han sier de har vært i flere møter med politiet.

– Politiet kommer til å ha en sterk og synlig deltakelse i paraden under Oslo Pride og det er bra. At de har behov for å skille mellom de som er på jobb og de som går i paraden for å signalisere inkluderende holdninger internt og eksternt, forstår vi, sier Bjørke til NTB.

Han sier det er trist at politiet nå nekter sine ansatte å gå i pridetog i uniform. Stensli kjempet i en årrekke for at politiet skulle delta i pridemarkeringene.

– Det er trist. Jeg har lagt ned nesten 20 år med arbeid og energi for dette, sier han til Politiforum.

Mehl sier hun er kent med at det er ulike syn på saken i skeive miljøer.

– Jeg forutsetter at politidirektøren har hatt god dialog med og lyttet nøye til disse miljøene før hun tok avgjørelsen. Jeg håper politifolk som ønsker det, fortsatt vil velge å delta aktivt i Pride og skeive arrangementer i hele Norge, sier Mehl til NTB.

De to har tidligere fortalt til blant annet NRK hvordan de opplevde masseskytingen – og delt sine tanker om politiet og sikkerhetstjenestens arbeid.

NTB har også vært i kontakt med advokat Sigurd Klomsæt, som representerer flere av dem som har fått oppnevnt bistandsadvokat etter masseskytingen.

Beredskapsdirektør Tone Vangen i Politidirektoratet bekreftet fredag uniformsnekten. Hun begrunner det med at uniformen legitimerer politiets myndighet og bare skal brukes når politiet er i tjeneste.

Leder i Oslo Pride, Dan Bjørke, sier han forstår politiets behov for å skille mellom de som er på jobb og ikke i prideparaden.

Den pensjonerte politioverbetjenten Bård Stensli sier politiets uniformsnekt i prideparaden er et stort tilbakeslag for skeiv kjærlighet i politiet.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier hun forutsetter at politiet har hatt god dialog med de skeive miljøene før de tok avgjørelsen om uniformsnekt.

(©NTB)