Budsjettlekkasje: 690 millioner kroner mer til å få folk i jobb
Regjeringen vil styrke tiltakene for å få folk i jobb med 690 millioner kroner i forslaget til statsbudsjett for 2025.
Arbeidsliv: – Vi trenger flere i jobb og færre på trygd. Både fordi det er bra for den enkelte, men også fordi det er bra for oss som samfunn, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) til NTB.
I forslaget til statsbudsjett for 2025, som kommer mandag, øker regjeringen bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak med 6,3 prosent, til 11,6 milliarder kroner.
– Det er veldig stor satsing, og det er veldig operativt. Her går alle pengene faktisk til å få flere i jobb, sier Brenna.
* 500 millioner kroner mer til arbeidsmarkedstiltak for å få flere inn i arbeidslivet.
* 30 millioner kroner mer til et helt nytt ungdomsprogram med aktivitetsplikt og inntektssikring
* 68 millioner kroner mer til Jobbsjansen – flere innvandrerkvinner i jobb
* 17 millioner kroner mer til lavterskeltilbud for unge med sammensatte problemer.
* 75 millioner kroner mer til Nav for å styrke arbeidsrettet oppfølging på Nav-kontorene
Hun er spesielt glad for at regjeringen får på plass det nye ungdomsprogrammet, hvor ungdom får sikret inntekt uten samme krav til dokumentasjon som ved trygd.
– Hvis du har en midlertidig psykisk plage, som du kanskje kan bli bedre av, mener jeg det er bedre at du bruker kreftene dine på å bli frisk og komme i jobb, enn at du bruker alle kreftene dine på å dokumentere at du er syk nok til å få uføretrygd, sier Brenna.
– Kanskje kan det i seg selv bidra til bedring i helsa, fordi noe av stresset slipper taket, legger hun til.
– Det er veldig gode tall på hvor mange som kommer i jobb etter å ha vært gjennom det programmet, sier hun.
I 2023 deltok nesten 1300 innvandrerkvinner i programmet. De siste årene har over 70 prosent av deltakerne gått over i jobb eller utdanning i etterkant.
– Jeg har møtt noen av dem, og de forteller jo om et helt annet liv etterpå, hvor de plutselig opplever å bli veldig mye mer selvstendig, og veldig mye flinkere i norsk. Familien får også veldig mye bedre økonomi, fordi de har to inntekter.
– Jeg tror det er vanskelig for mange av oss å forstå hvor avsondret fra samfunnet du blir, hvis du verken kan språket eller tilhører en arbeidsplass.
Den største potten, og den største økningen, går til de generelle arbeidsmarkedstiltakene.
– Det er alt fra hjelp til å skrive CV, til kvalifiseringsløp og lønnstilskudd. Folk trenger litt ulike ting, sier Brenna.
De ekstra pengene i budsjettforslaget fordeler seg slik:
– Nå er det lav arbeidsledighet, og det er bra. Men det betyr også at hvis vi bruker arbeidsmarkedspolitikken aktivt, så kan vi klare å få enda flere med, sier Brenna.
Arbeidsministeren trekker også fram styrkingen av tilbudet «jobbsjansen» for innvandrerkvinner.
(©NTB)