Brennmanetene kommer – både blå og røde

Årets manetsesong er i full gang. Hele kysten fra Skagerrak og nord til Bergen melder om observasjoner av brennmaneter.

Innenriks: Den årlige oppblomstringen av maneter er kommet. I tillegg til brennmaneter som er kommet til kysten i sør og kryper nordover, det er rapportert om mye glassmanet og korsmanet utenfor Møre og Romsdal.

– Vi har allerede fått inn noen observasjoner av maneter, og ønsker enda flere, sier havforsker Tone Falkenhaug i Havforskningsinstituttet til NTB.

Hun sier at det er normalt at det er oppblomstring enkelte år. Det styres blant annet av strømmer og vindretninger.

I en tentakel

Maneter engasjerer. Nå kan man melde inn observasjoner ved å telle og ta bilder.

– Sommeren er høytid for folkeforskning. Enten du ser på maneter, krepsdyr eller fisk, kan du registrere dette hos Havforskningsinstituttet og forskningsstedet Dugnad for havet.

De ekstra ivrige kan følge med og registrere manetene der de er ved å telle maneter enten daglig, ukentlig eller månedlig.

– Da kan man se endringene over tid. Vi er avhengig av at publikum hjelper oss med sine observasjoner. På den måten kan alle følge med på hvor manetene dukker opp.

Maneter er rovdyr og spiser små dyreplankton som for eksempel hoppekreps. Samtidig er maneten nyttig for enkelte fiskeyngel som har et beskyttende slimlag. Små hvittingbarn og hestmakrell kan gjemme seg blant tentaklene uten å ta skade.

Like vondt

Den vakre blå brennmaneten kan variere mye i fargen. Den går helt fra mørk lilla, mørke blå og lysere.

– Blå brennmanet er vanligst langs kysten av Sør-Norge, men kan forekomme sporadisk langs hele kysten helt nord til Barentshavet, sier Falkenhaug.

Den blå brennmaneten er mer varmekjær enn den røde. For kanskje 20 år siden var de blå manetene sjeldne. Men de har økt de siste ti årene. I noen sesonger dominerer de, akkurat som i år. Mengden har økt i takt med med den stigende havtemperaturen.

– Det er ikke gjort studier om hvilke type maneter som brenner mest. Men de er nok noenlunde sterke, og giftstoffet i de to manetartene er omtrent likt. Den blå er mindre og har også færre brenntråder enn de røde, sier eksperten.

– Siden de røde er større, er kanskje risikoen likevel større, legge hun til.

Brenner du deg, er rådet å vaske med sjøvann. Ikke bruk ferskvann og ikke gni. Man kan eventuelt holde det brente område i varmt vann eller i en varm dusj i 45 varmegrader.

Manet med kors

Det er også to glassmaneter utenfor kysten vår. Det er vanlig glassmanet og korsmanet.

– Disse to artene kan lett forveksles ved første øyekast. For å kjenne arten igjen, kan man se på gonadene. Hos glassmaneten er de ringformede, mens hos korsmaneten er de korsformede, sier Falkenhaug.

Maneten er i stor grad prisgitt vær og vind med tanke på hvor de havner. De liker seg best i kaldt vann.

– Når de likevel opptrer i overflaten, er det fordi strømmen tar dem med seg og ofte stuer dem sammen bak nes, i bukter og i havnebasseng.

En rød brennmanet kan bli opptil 2 meter i diameter og ha 30 meter lange tråder.

(©NTB)