Bøndene på Sørvestlandet fikk kraftig inntektsløft i 2025

Inntektene i jordbruket på Sørvestlandet fortsatte å stige i 2025. Gjennomsnittlig næringsinntekt etter avskrivninger økte med nær 85.000 kroner per gårdsbruk, mens resultatet etter renter økte med over 96.000 kroner.

Landbruk: Dette viser ferske tall fra ECIT Forretningspartner, som i mer enn 30 år har fulgt økonomien i landbruket på Sørvestlandet. Rundt 200 gårdsbruk inngår i årets analyse.

Næringsinntekten nær 700.000 kroner

Gjennomsnittlig næringsinntekt etter avskrivninger steg fra 612.817 kroner i 2024 til 697.551 kroner i 2025. Resultatet etter renter økte samtidig fra 411.659 til 508.173 kroner.

Næringsinntekten før avskrivninger passerte 932.000 kroner i gjennomsnitt per bruk.

ECIT understreker samtidig at tallene ikke uten videre kan sammenlignes med en vanlig årslønn. Mange av gårdene representerer mellom ett og to årsverk, samtidig som bøndene binder betydelig kapital og tar økonomisk risiko.

Melk har aldri vært mer lønnsomt

Melkeproduksjonen peker seg ut som den økonomisk sterkeste produksjonen. Dekningsbidraget uten tilskudd økte fra rundt 34.500 til 41.000 kroner per årsku, mens dekningsbidraget inkludert tilskudd steg til 71.800 kroner per ku.

Dekningsbidraget per liter melk steg fra 4,84 til 5,75 kroner før tilskudd. ECIT beskriver utviklingen som en foreløpig toppnotering og mener lønnsomheten i melkeproduksjonen trolig aldri har vært bedre.

Bedre også for gris, storfe og sau

Også svineproduksjonen hadde et godt år. Dekningsbidraget per slaktegris økte fra 568 til 629 kroner uten tilskudd.

For ammeku steg dekningsbidraget uten tilskudd fra 8.300 til 9.100 kroner per ku, mens dekningsbidraget inkludert tilskudd økte til 31.400 kroner.

Saueholdet hadde også framgang, men ECIT påpeker at produksjonen fortsatt er sterkt avhengig av tilskudd og har svakere inntjening enn melk og gris.

Lavere renteutgifter

Etter flere år med kraftig økende rentekostnader kom det også en lettelse i 2025. Gjennomsnittlige renteutgifter falt med nær 12.000 kroner til om lag 189.000 kroner per bruk.

Den gjennomsnittlige gjelden sank samtidig til 3,32 millioner kroner, og gjeldsandelen ble redusert fra 60,3 til 58,7 prosent.

Bøndene fortsatte likevel å investere. Gjennomsnittsbruket investerte rundt 225.000 kroner i bygninger og 179.000 kroner i maskiner i løpet av året.

Fortsatt ikke full inntektsutjevning

ECIT mener inntektsgapet mellom bønder og andre lønnsmottakere er blitt betydelig mindre de siste årene, blant annet som følge av bedre markeder og økte overføringer gjennom jordbruksavtalen.

De direkte tilskuddene gjennom jordbruksavtalen økte med 1,8 milliarder kroner fra 2024 til 2025.

– Selv om inntektsgapet til andre grupper er redusert de siste årene, er det fortsatt behov for å opprettholde trykket på bondens inntektsmuligheter dersom landbruket skal utvikles videre og sikre framtidig matproduksjon på Sørvestlandet, skriver ECIT i sin oppsummering.