Beredskap: Hva skjer hvis søppelet ikke blir hentet på flere uker?

Renovasjon er en av samfunnets mest usynlige, men viktigste beredskapstjenester. Nå advarer Samfunnsbedriftene om at avfallsbransjen i altfor liten grad er en del av kommunenes beredskapsplanlegging.

Beredskap De fleste merker først hvor viktig renovasjon er når søppeldunkene ikke blir tømt. Dersom avfallet blir liggende i flere uker, kan det raskt skape utfordringer for både helse, miljø og kritiske samfunnsfunksjoner.

– Avfallsselskapene holder hverdagen i gang for innbyggere, sykehjem, skoler og barnehager. Likevel er de ofte fraværende når kommunene planlegger for kriser, skriver næringspolitisk rådgiver Joakim Sandvik Gulliksen i Samfunnsbedriftene i et debattinnlegg.

Kan få store konsekvenser

Ved langvarige strømbrudd, stengte veier, drivstoffmangel eller svikt i digitale systemer må restavfall, matavfall, farlig avfall og smittefarlig avfall fortsatt håndteres.

Dersom renovasjonen stopper opp over tid, kan avfall hope seg opp ved boliger, skoler, sykehjem og helseinstitusjoner. Det kan føre til luktproblemer, skadedyr, hygieniske utfordringer og økt risiko for forurensning.

Samfunnsbedriftene peker også på at havner, næringsliv og offentlige bygg er avhengige av at avfall blir hentet, også under en krise.

Få deltar i beredskapsarbeidet

En undersøkelse blant medlemsbedriftene viser at færre enn én av fem avfallsselskaper deltar i kommunale beredskapsråd. Bare én av fire oppgir at de har vært med på kommunale eller regionale beredskapsøvelser.

Ifølge organisasjonen betyr det at mange kommuner planlegger for kriser uten å involvere dem som faktisk skal samle inn, transportere og håndtere avfall når en alvorlig hendelse oppstår.

Vil inn i totalberedskapen

Samfunnsbedriftene mener avfallsselskapene må bli en naturlig del av kommunenes beredskapsarbeid.

De peker blant annet på behovet for å avklare hvilke renovasjonsruter som skal prioriteres ved redusert kapasitet, hvordan renovasjonsbilene skal få drivstoff dersom forsyningene svikter, og hvordan farlig avfall skal håndteres etter flom, brann eller andre kriser.

– Avfallet er kanskje ikke det mest synlige symbolet på norsk beredskap. Men hvis det ikke blir hentet, går det raskt utover helse, miljø og til slutt samfunnssikkerheten, skriver Gulliksen.