Bedrageridom avgjør Le Pens og partiets fremtid

Tirsdag avgjør en fransk ankedomstol om underslagsdømte Marine Le Pen kan stille i neste års presidentvalg, eller om partiet hennes må satse på plan B: «kronprinsen» Jordan Bardella.

Utenriks: I mars i fjor ble Le Pen dømt til fire års fengsel – delvis betinget – og fikk en bot på 100.000 euro for misbruk av offentlige midler mens hun var EU-parlamentariker. I tillegg bestemte retten at hun ikke kan stille til valg de neste fem årene. Dommen var et hardt slag mot 57-åringen, som lå an til å bli presidentkandidat for partiet Nasjonal Samling (Rassemblement National). Frankrike skal velge ny president om et snaut år.

Le Pen overtok partiet, som den gangen het Nasjonal Front, fra faren Jean-Marie Le Pen i 2011. Under henne har det blitt løftet fra å være et forholdsvis perifert parti på ytre høyre fløy til å bli det største partiet i den franske nasjonalforsamlingen. Partiet er nærmere maktens høyeste tinder enn noensinne, men det kan altså bli en domstol – ikke velgerne – som setter en stopper for Le Pens presidentambisjoner.

Dømt sammen med partiet

Saken mot henne gjelder misbruk av flere millioner euro i støtte til partiets gruppe i EU-parlamentet. Representantene der får økonomisk støtte til blant annet å lønne et sekretariat, men pengene kan ikke brukes på partiaktiviteter.

I 2013 kom det fram at Le Pen hadde brukt deler av disse pengene til å ansette to høytstående partimedlemmer som assistenter i parlamentet. Etterforskere kom senere fram til at dette ikke var isolerte tilfeller, men at ansettelse av partimedlemmer i «falske jobber» var satt i system.

Sju års etterforskning munnet ut i tiltaler mot Le Pen og over 20 andre politikere og medarbeidere i Nasjonal Samling i 2023. To år senere konkluderte retten med at hun hadde stått i sentrum for systematisk misbruk av over 4 millioner euro fra EU. Beløpet tilsvarer rundt 45 millioner kroner med dagens kurs.

Le Pen ble dømt til fire års fengsel – to av dem betinget, mens de siste to skulle sones i husarrest – og en bot på 100.000 euro. Partiet ble dømt til å betale 2 millioner euro, men halvparten av beløpet ble gjort betinget. I tillegg ble åtte tidligere EU-parlamentarikere og tolv assistenter dømt i saken.

Endret strategi i ankesaken

Le Pen og hennes allierte har kalt rettsprosessen en heksejakt. I første rettsrunde gikk hun offensivt ut og hevdet pengene var brukt på rettmessig vis. Hun mente også at påtalemyndigheten hadde en altfor snever definisjon av hva parlamentssekretærer gjør.

Den strategien slo tilbake mot henne, og dommer Bénédicte de Perthuis sa mangelen på anger hos Le Pen og hennes medtiltalte var en av grunnene til at de umiddelbart ble ilagt et forbud mot å søke politiske verv.

I ankesaken var tonen en helt annen.

– Dersom det ble gjort noe galt, vil jeg at retten skal forstå at vi overhodet ikke hadde noen opplevelse av at det vi gjorde var galt, sa Le Pen i retten. Kjernen i forsvaret hennes var imidlertid fortsatt å avvise anklagene og nekte for at det lå noen plan bak den urettmessige pengebruken.

Aktoratet la igjen ned påstand om fem års utestengelse fra offentlige verv, men gikk for en noe mildere fengselsstraff. De har bedt om at tre av fire år gjøres betinget, og at bare ett skal sones hjemme.

Kan forsere generasjonsskifte

Dersom Le Pen fortsatt nektes å stille til valg, må Nasjonal Samling fremskynde et generasjonsskifte som allerede er i gang. 30 år gamle Jordan Bardella tok over som partileder for snaut fire år siden, men det er fortsatt partiveteran Le Pen som har vært det åpenbare valget som presidentkandidat.

– Inntil det kommer noen annen beskjed, forbereder jeg meg på å bli Le Pens statsminister, er hans standardsvar når han blir spurt om han er klar til å bli presidentkandidat.

Selv om mange er klare for plan B for Bardella, vil flere av veteranene som har vært med på Le Pens fornying av Nasjonal Samling, trolig sørge over å miste en bauta i partiet.

Kan endre kurs

Bardellas kometkarriere har også nøret opp under interne uenigheter om hvilken retning partiet skal ta, særlig i den økonomiske politikken, sier kilder til Reuters.

Den unge partilederen har lagt seg på en mer markedsliberal linje enn Le Pen. Han har også snakket om pensjonsreform, og enkelte på innsiden av partiet er usikre på hvor langt han vil avvike fra politikken Le Pen har kjempet fram.

Partitopper snakker likevel om en samlet ledelse og sier det ikke var noen fiendtlighet da Le Pen, Bardella og deres nærmeste rådgivere møttes 12. juni.

– Enten det blir den ene eller den andre, kommer ingen av dem til å ta fatt på valgkampen alene. De kommer til å være et lag, sier parlamentariker Laurent Jacobelli i Nasjonal Samling.

Trolig videre til andre runde

Uansett utfallet av straffesaken mot Le Pen ligger partiet hennes an til å vinne den første runden av presidentvalget, som holdes i april neste år. En måling gjort for LCI og Le Figaro viste at 32 prosent ville stemme på Le Pen dersom hun er blant kandidatene. Kronprinsen hennes gjorde det enda bedre på målingen, med en potensiell oppslutning på 37 prosent.

Målingen gir Bardella bedre sjanser til å vinne en eventuell andre valgomgang mot en venstrekandidat enn dersom motstanderen kommer fra sentrum.

Den første valgomgangen holdes 18. april. Dersom ingen kandidater får over 50 prosent av stemmene, går de to fremste kandidatene videre til en ny runde 2. mai.

(©NTB)