Av-og-til: Krevende å påvirke drikkevanene til en hel befolkning

Sosiale forhold: I flere år har alkovettorganisasjonen Av-og-til sjekket hvor stor andel av befolkningen som har vurdert å ta seg en «hvit måned», og droppe alkoholen i én måned. I år svarte 28 prosent av de spurte at de planlegger å starte 2025 med en hvit januar. Det er Respons Analyse som gjennomfører undersøkelsen blant et landsrepresentativt utvalg.

– Hvert glass vi kutter, gjør godt for helsa! Det tror jeg mange har fått med seg, men som vi alle sikkert har erfart, så er det å endre vaner ofte noe som tar tid, sier generalsekretær Ragnhild Kaski i Av-og-til til NTB.

I lignende undersøkelser i 2022 og 2023 sa en omtrent like stor andel, 27 prosent, at de i løpet av de to siste årene hadde vurdert å droppe alkoholen i én måned. Kaski mener det ikke bli riktig å kommentere utviklingen over tid, siden spørsmålet om hvit måned er stilt litt annerledes.

– Vi merker en stor endring i oppmerksomhet og kunnskap om helsekonsekvensene rundt alkohol. Kunnskap om at alkohol øker risikoen for kreft, har blitt mer kjent. For eksempel har andelen som kjenner til koblingen mellom alkohol og brystkreft, økt fra 7 prosent i 2021 til 12 prosent i 2024, sier Kaski.

Ved årets slutt skriver Meny i en pressemelding at alkoholfrie festdrikker har blitt mer tilgjengelig og mer populært de siste årene. Det gjelder alt fra festdrikker med og uten bobler til alkoholfritt øl og radler.

– Den økte tilgangen på gode alkoholfrie alternativer, en økt respekt for å drikke alkoholfritt og vinmonopolets salgsrekorder for alkoholfritt er også positive trender, sier Kaski.

I den andre enden ser hun at det stadig pushes på for økt tilgjengelighet av alkohol på ulike arenaer, noe som kan trekke i negativ retning når det gjelder alkoholkonsumet.

– Det å påvirke drikkevanene til en hel befolkning positivt er krevende og trenger flere ulike tiltak. Norske myndigheter planlegger å komme med egne råd om alkoholbruk. Helsemerking på alkoholholdig drikke er også et tiltak som vil kunne bidra positivt, mener Kaski.

– Vi tror det viktigste er at vi får den kunnskapen vi fortjener om hvordan alkohol påvirker helsen. Slik at vi kan ta de beste valgene for oss selv, sier generalsekretæren, og minner om fordelene ved den mye omtalte hvite måneden:

– En periode uten alkohol gjør godt for kroppen på kort sikt, fordi man sover bedre, får mer overskudd og bedre form, for å nevne noe. På lang sikt vet vi også at en periode uten alkohol for mange leder til et mer bevisst forhold til egne alkoholvaner, og at flere får bedre vaner også etter perioden.

I år har Helsedirektoratet endret kostrådene og skriver at «inntaket av alkohol bør være så lavt som mulig ut fra et helseperspektiv». Tilføyelsen kom etter kraftige reaksjoner fra fagmiljøer som viste til den dokumenterte negative helseeffekten alkohol har.

Folkehelseinstituttet har undersøkt endringer i nordmenns alkoholvaner fra 2012 til 2023. Og tross økt kunnskap, holder selvrapportert alkoholbruk seg ganske så stabilt gjennom disse årene, bortsett fra en nedgang i pandemiårene 2020-2021, før det gikk oppover til «normalen» igjen.

(©NTB)