Arrangørkaos: Toppsjefen ferdig – slik blir vinter-OL i 2030

Neste vinter-OL blir langs den franske middelhavskysten og kanskje i flere ulike land, men organisasjonskomiteen har store utfordringer.

Sport: Onsdag ble det kjent at Cyril Linette er ferdig som administrerende direktør etter flere uker med intern uro.

Franske medier har meldt at grunnen skal være «uoverstigelige meningsforskjeller» med komitépresident Edgar Grospiron.

Det er indikasjoner på at presidenten selv kan bli erstattet, ifølge avisene L’Équipe og Le Parisien.

Le Parisien skriver at Frankrikes president Emmanuel Macron har satt 15. mars som frist for å få på plass en fungerende organisasjonskomité.

– Vi trenger stabilitet, ro og kontinuitet i organisasjonskomiteen. Da vil vi kunne gjennomføre lekene med suksess, sa Grospiron om personalproblemene nylig.

De franske arrangørene ligger også etter skjema med signering av sponsoravtaler. Ifølge dem vil den første partneren bli annonsert i løpet av de kommende ukene.

En hel region

2030-lekene blir de første noen gang der ikke én eller flere byer markedsføres som arrangør. I stedet snakkes det om en hel region: De franske alper.

De nylig avsluttede lekene i Italia skilte seg fra tidligere OL ved at øvelsene var spredt over et uvanlig stort geografisk område.

Når Frankrike skal være arrangør i 2030, blir avstandene mye større. Konkurransene spenner fra middelhavskysten i Nice i sør, der hallidretter som ishockey og curling skal arrangeres, til skiskytteranlegget i Le Grand-Bornand lengst nord i Alpene.

Avstanden mellom de to ytterpunktene er nærmere 400 kilometer med landevei, som tilsvarer omtrent seks timer med bil.

Den korteste OL-reisen er bare rundt 6 kilometer mellom skiskytternes tilholdssted i Le Grand-Bornand og langrennsarenaen i La Clusaz.

Lange reiser

OL-fans som vil ha med seg øvelser i ulike idretter, må uansett belage seg på mange timer i bil eller med kollektive transportmidler. Fra Le Grand-Bornand og La Clusaz øker avstandene til de øvrige arenaene markant.

Rundt halvannen til to timers kjøring lenger sør ligger Courchevel (skihopp), Val d’Isere (alpint) og La Plagne (bob, skeleton og aking). Disse tre stedene ligger igjen innenfor én til halvannen times kjøring fra hverandre.

De franske arrangørene skal i stor grad benytte eksisterende anlegg, men en endelig avgjørelse er så langt ikke tatt rundt samtlige arenaer.

Skøyte-hodepine

Et av flere ubesvarte spørsmål er hvor skøytekonkurransene skal avholdes. Frankrike har ennå ingen innendørsarena i full størrelse, og det å bygge en ny avfeies som altfor dyrt.

I stedet vurderes det å bruke den italienske OL-hallen fra Torino i 2006, bare 16 kilometer fra den franske grensen. Helt utelukket skal det heller ikke være å legge arrangementet til det nederlandske skøytemekkaet i Heerenveen.

En eller annen form for renovering av de gamle utendørsbanene som ble brukt i Grenoble i 1968 eller Albertville i 1992 er også nevnt.

Uansett er de franske arrangørene fast bestemt på å avholde de billigste lekene hittil.

Kan forsvinne

Jens Lurås Oftebro fikk fulltreff i kombinert under OL i Italia, med tre gull av tre mulige. Kombinertkvinnene fikk ikke delta, men har håp om å få lov til å konkurrere under lekene i 2030.

IOC ønsker full likestilling i alle idretter, hvilket gjør at enten blir kombinertkvinnene inkludert i 2030, eller så fjernes kombinert fra OL-programmet fullstendig.

Kombinertløpernes OL-skjebne avgjøres senere i år.

På vei mot sine seks gull av seks mulige i Italia-OL ble Johannes Høsflot Klæbo tidenes mestvinnende vinterolympier. Elleve gull totalt har ingen klart før ham.

På den totale medaljestatistikken er Klæbo to unna rekorden til Marit Bjørgen på 15 medaljer til sammen. Det har OL-kongen etter alle solemerker planer om å gjøre noe med.

Klæbo har allerede signalisert at han akter å stille i OL om fire år, der det fort kan komme flere nye norske helter.

(©NTB)