Antibiotika reduserer ikke dødsrisikoen blant pasienter med virusinfeksjon

Vitenskap og teknologi: – Det gis veldig mye antibiotika på sykehus uten at det er påvist bakterieinfeksjon. Det er svært vanlig å gi antibiotika ved akutt innleggelse før man vet om det foreligger en viral eller bakteriell infeksjon, sier Magrit Jarlsdatter Hovind, som er lege ved infeksjonsmedisinsk avdeling ved Ahus og stipendiat ved Universitetet i Oslo (UiO), til NTB.

Hun leder en norsk studie som ser på bruken av antibiotika ved virale luftveisinfeksjoner. De har analysert data fra 2.111 pasienter som i perioden 2017 til 2021 var så syke at de ble innlagt med virusinfeksjon, enten influensa, RSV-infeksjon eller covid-19.

55 prosent av dem fikk antibiotika med en gang de ble innlagt. Til sammen 63 prosent av dem fikk antibiotika i løpet innleggelsen, selv om det ikke var påvist at de hadde en samtidig bakterieinfeksjon.

Studien viser at andelen som døde i løpet av de neste 30 dagene, var høyere for dem som fikk antibiotika enn for dem som ikke fikk det. Risikoen for å dø økte for hver dag ekstra med antibiotikabehandling, noe som kan se paradoksalt ut.

Av de 2.111 virussyke pasientene var det 8 prosent som døde i løpet av 30 dager.

Av dem som fikk antibiotika, døde 11 prosent, mens andelen som døde var 2,8 prosent blant dem som ikke fikk antibiotika.

Selv når dataene justeres for alder, sykdomsgrad og underliggende sykdommer er det en tydelig forskjell i risikoen for å dø. Den økte jo lenger behandlingen pågikk og jo flere doser som ble gitt.

Det kan nesten se ut som om medisinbruken gjorde vondt verre.

– Dette paradoksale funnet skyldes nok mest sannsynlig at legene var mer tilbøyelige til å gi antibiotika til pasientene de oppfattet som de mest syke, eller med mest underliggende sykelighet, og som derfor hadde høyest dødsrisiko, forklarer Hovind.

Hun sier at mange av pasientene som legges inn med luftveisinfeksjoner, er gamle og mer sårbare for alvorlige bivirkninger av antibiotika.

– Det bør unngås antibiotikabehandling i de tilfellene hvor det ikke er nødvendig.

Hun sier det trengs mer forskning og større, randomiserte studier.

På verdensbasis står ulike luftveisinfeksjoner for 10 prosent av sykdomsbyrden. Luftveisinfeksjon er den vanligste årsaken til antibiotikabruk, selv om mange infeksjoner er virale og verken trenger eller vil reagere på medisinen.

– Overforbruk av antibiotika og antibiotikaresistens er et kjempeproblem, sier Hovind.

Nær fem millioner dødsfall globalt i 2019 kan være knyttet til antimikrobiell resistens (AMR), ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). En rapport fra FNs miljøprogram UNEP anslo i februar at innen 2050 kan opptil ti millioner mennesker dø av resistente bakterier hvert år.

Samtidig er det viktig at medisinen gis når det er behov. Bekymringer for at pasienter med covid-19 hadde en samtidig bakterieinfeksjon, førte til utstrakt bruk av antibiotika under pandemien.

Ifølge en artikkel i The Lancet fikk opptil 70 prosent av de innlagte covid-19-pasientene antibiotika. Det viser seg at bruken var berettiget i kun ett av ti tilfeller.

Funnene fra studien er ikke publisert ennå, men vil bli presentert ved den internasjonale konferansen European Congress of Clinical Microbiology And Infectious Diseases (ECCMID 2023) i København i april.

Samtidig understreker Hovind begrensninger ved studien, inkludert at den ikke tar høyde for medvirkende årsaker som røyking eller sosioøkonomisk bakgrunn.

(©NTB)