Aktoratet ber om 17 års fengsel for Tengs-tiltalt i ankesaken

Kriminalitet og rettsvesen: Påstanden er den samme som ble lagt ned da saken var oppe i tingretten. Haugaland og Sunnhordland tingrett fulgte statsadvokatens innstilling og dømte Vassbakk i tråd med påstanden til 17 års fengsel.

Det er et funn av den tiltaltes delvise DNA-profil i en prøve fra Birgitte Tengs’ strømpebukse, som først ble funnet i mars 2019, som var grunnlaget for tiltalen.

53-åringen har hele tiden nektet for å ha noe å gjøre med drapet på den 17 år gamle jenta på Gamle Sundvegen i Kopervik natt til 6. mai 1995.

Da han fikk dommen opplest i tingretten i februar, besvimte Vassbakk inne i retten, men anket dommen da han kort etter fikk den opplest i fengselet.

Da hennes kollega, statsadvokat Thale Thomseth, startet oppsummeringen i påtalemyndighetens prosedyre, redegjorde hun for alt arbeidet politiet hadde gjort for å utelukke den tiltalte som mistenkt i saken.

Det ble slått fast at Vassbakk fra tidligere volds- og sedelighetsdommer var en åpenbar moduskandidat, at han befant seg på Karmøy på den aktuelle tiden og at han ikke har noe klart alibi. Sammenfallet av forbindelser har ikke etterforskningen avdekket for noen annen som har vært koblet til saken.

Måten den drepte ble funnet på, viser, etter påtalemyndighetens syn, at Birgitte Tengs ble utsatt for et overgrep på den øde skogsveien den aktuelle natta for 28 år siden. Den unge jenta hadde vært på fest og var på vei hjem da hun kan ha haiket med Vassbakk. 17-åringen var blitt tatt kvelertak på og drept med slag fra en stein, før hun ble slept ut av veien og inn på en beitemark. Der ble nok en stor, tung stein kastet mot hodet hennes. Da hun ble funnet, var strømpebuksen og trusen hennes rullet ned rundt anklene.

Det var i en flekk av Birgittes eget blod, inne i kveilen av strømpebuksen, at DNA-sporet i 2019 ble påvist. Da hadde den uløste drapssaken blitt hentet opp igjen.

Fordi Y-profilen i DNA-et går uforandret fra far til sønn, er Vassbakks slekt blitt kartlagt tilbake til 1700-tallet. En mutasjon i den tiltaltes profil er han imidlertid alene om.

– Det betyr at hans YDNA er forskjellig fra alle andre, sa statsadvokat Thomseth.

I argumentasjonen trakk aktoratet også fram en ny DNA-prøve som ble brakt på banen av forsvarerne etter at dommen i tingretten ble avsagt i februar. Påtalemyndigheten mener imidlertid at også denne sporprøven underbygger hovedbeviset i saken.

– Vi mener det er mer sannsynlig at det er tiltalte som er donor til prøve 55, enn at det er en annen, sa Grande til lagdommerne.

Etter en nøye gjennomgang av forsvarernes argumenter gjennom saken, avviste Grande videre at DNA-sporet kunne ha kommet til som følge av oversmitte eller forurensning av bevismaterialet under politiets etterforskning.

– Birgitte ble utsatt for massiv vold og over noe tid. Hun må ha opplevd smerte og redsel. Tiltalte kunne ha stoppet. Det var et seksuelt overgrep som det ikke er fastslått om skjedde før eller etter at hun var død. Påtalemyndigheten mener drapet var seksuelt motivert, sa statsadvokat Nina Grande før hun la ned påstanden om 17 års fengsel i ankesaken mandag.

Den delvise DNA-profilen som ble funnet i et utklipp fra Birgitte Tengs’ strømpebukse over 20 år etter drapet på Karmøy, er det avgjørende beviset i straffesaken mot Johny Vassbakk.

Flekken var blitt lokalisert og klippet ut av rettsteknikere og i 1996 lagt i en fryser hvor ekstraktet ble liggende urørt fram til 2017. Den avgjørende prøven, A-12-F, ble sendt til Østerrike og analysert med nye og mer moderne metoder. Et tydelig funn av Vassbakks Y-profil, trolig avsatt i epitelceller, ble oppdaget.

– Det kan være en tilfeldig slektning som har samme DNA som tiltalte et eller annet sted i verden, men vedkommende må også ha vært på Karmøy da drapet skjedde, sa Thomseth og la til at man vet at Vassbakk var i det aktuelle området.