Slik kan Joe Biden gi stafettpinnen til Kamala Harris

Politikk: 19. august åpner Demokratenes landsmøte i Chicago. Det var tiltenkt som en ren kroning av Biden som presidentkandidat. Nå må de 4700 delegatene istedenfor velge en annen kandidat.

Presidenten ønsker at det skal bli dagens visepresident Kamala Harris, noe han gjorde klart i en melding på X kort tid etter at han trakk seg. Det etterlater imidlertid svært mange ubesvarte spørsmål. Biden kan nemlig ikke automatisk overføre de 3896 delegatene han allerede har sikret seg til noen andre, selv om hans ord kommer til å ha mye å si.

Blant de andre navnene som har blitt nevnt som mulige Biden-erstattere er en rekke guvernører: Gavin Newsom (California), Gretchen Whitmer (Michigan), J.B. Pritzker (Illinois) og Josh Shapiro (Pennsylvania). Samtidig stiller Harris med en rekke gode kort: Hun er kvinne, og datter av en svart mann og en indisk kvinne. Ingen kvinner – og heller ingen av sørasiatisk avstemning – har blitt valgt som verken president eller visepresident før henne. Svarte er blant demokratenes aller viktigste velgergrupper, særlig svarte kvinner.

Samtidig har Harris slitt med å få anerkjennelse for rollen hun har spilt som visepresident, og har i likhet med Biden ikke spesielt gode tall på meningsmålingene. Det beste som kan skje Demokratene er trolig at hun klarer å samle bred støtte i partiet raskt, og at de klarer å opptre samlet.

Et siste spørsmål som er blitt relevant de siste årene, er det juridiske i å bytte kandidat så sent. I et svært splittet USA kan det fort ligge an til et ras av søksmål for å finne ut om det i det hele tatt er lovlig for Harris å stå som presidentkandidat på valgseddelen. En rekke av republikanernes guvernører har imidlertid allerede jobbet for at deres parti ikke skal hindre demokratene i å nominere den de ønsker.

I teorien skal Demokratene nå ha et åpent landsmøte – noe det er mange tiår siden man har hatt i amerikansk politikk. Siden den sittende presidenten har gjort det så klart hvem han vil ha, får Harris nå jobben med å sikre seg at hun faktisk har disse delegatene i ryggen – pluss de 700 såkalte superdelegatene. Dette inkluderer partiledere og en rekke folkevalgte, samt tidligere presidenter og visepresidenter.

Et annet kort som spiller i hennes favør er at valgkampen til Biden også står i hennes navn. Dermed kan hun – og trolig ingen andre – «arve» de enorme pengesummene Biden-valgkampen har samlet inn. Selv meldte de nylig at de hadde 91 millioner dollar – nærmere 1 milliard kroner – disponibelt. En annen kandidat kunne fortsatt brukt fritt av pengene som er samlet inn av partiet, men ikke nødvendigvis av Biden-valgkampen.

(©NTB)