Ett år siden Wagner-gruppens opprør mot Moskva

Politikk: Verden fulgte spent med da Wagner-gruppens leiesoldater tok kontroll over en russisk militærbase i byen Rostov-na-Donu, skjøt ned et russisk militærfly og satte kursen for Moskva.

Leiesoldatene hadde da i over et år spilt en sentral rolle i Russlands krigføring i Ukraina, men kommet på kant med de militære lederne i Kreml.

Wagner-gruppens leder Jevgenij Prigozjin, som var regnet som en trofast støttespiller for president Vladimir Putin, hadde i lengre tid kommet med krasse utfall mot daværende forsvarsminister Sergej Sjojgu og forsvarssjef Valerij Gerasimov og kalt dem inkompetente.

Han hevdet også at krigen var bygd på en løgn og at de militære lederne førte alle bak lyset ved å hevde at Russlands mål var å denazifisere Ukraina.

– Wagner-gruppens øverste ledelse har fattet en beslutning – ondskapen som det militære lederskapet i landet bærer med seg, må stoppes, sa han.

Selv om Prigozjin ikke rettet sin kritikk mot Putin, framsto den russiske presidenten som svært svekket og sårbar da dramaet utspant seg.

Vestlige kommentatorer snakket om mulighetene for et militærkupp i Russland, med de dramatiske følgene dette kunne ha fått for stabiliteten i Europa og resten av verden.

Wagner-soldatene fikk samtidig tilbud om en frihavn i Belarus der Lukasjenko stilte en stor militærbase til deres disposisjon.

To måneder senere omkom Prigozjin da flyet han var om bord i styrtet rett etter avgang fra Moskva.

Årsaken til styrten er aldri fastslått, men vestlige etterretningskilder mistenker at det var plassert en bombe i flyet og at Kreml sto bak.

Under valget i mars fikk han 87 prosent av stemmene, rett nok etter først å ha ryddet unna alt som fantes av politiske motstandere.

– Valget viste at Putin kan gjøre som han vil og tvinge befolkningen til å godta det, sier Nigel Gould-Davies i tankesmia International Institute for Strategic Studies (IISS).

– Det offisielle resultatet gjenspeiler på ingen måte den reelle støtten til Putin, mener han.

– Putin måtte vise at han er nå er mye mer populær enn før krigen, sier Nikolaj Petrov i tankesmia Chatham House.

Putin hadde et nært personlig forhold til Prigozjin og så lenge nytten av å bruke Wagner-soldater til å fremme Moskvas interesser i andre land, uten at Russland kunne anklages for direkte på stå bak.

Wagner-soldatene bidro blant annet til å snu krigslykken for Bashar al-Assad i Syria, og de spilte også en sentral rolle i Ukraina der russiske styrker led store tap.

Leiesoldatene erobret i fjor vår Bakhmut i Øst-Ukraina, men skal ha lidd store tap.

Ifølge en granskning utført av BBC og Mediazona i Russland ble nærmere 20.000 Wagner-soldater drept i slaget om byen, noe som skal ha bidratt til Prigozjins sterke frustrasjon over manglende støtte fra den militære ledelsen i Moskva.

Den russiske presidenten prioriterer i dag kontroll og lojalitet når penger skal fordeles, og vil i langt større grad selv ha en hånd med på rattet, sier han.

Putin har de siste ukene gjort store utskiftninger i den russiske militærledelsen, noe som ironisk nok også var et av Prigozjins krav.

Forsvarsminister Sergej Sjojgu er skiftet ut og flere andre forsvarstopper er arrestert, anklaget for korrupsjon.

Teknokraten og økonomen Andrej Belousov har fått posten etter Sjojgu, ikke en mektig general som på sikt kunne ha utfordret Putin.

Han tror imidlertid ikke at russernes støtte til Kreml stikker så dypt og viser til at det var få som rykket ut til Putins forsvar under Wagner-opprøret.

Bilder fra byen Rostov-na-Donu under opprøret for ett år siden viste smilende og jublende innbyggere som tok selfies med Prigozjin og hans Wagner-soldater.

– De fleste russere valgte å sitte stille i båten i håp om at de skulle slippe å ha noe å gjøre både med regimet og krigen, sier Gould-Davies.

– Forsvarsdepartementet forsøker å føre samfunnet og presidenten bak lyset og fortelle en historie om Ukrainas gale aggresjon og at de planla å angripe oss med hele Nato, sa han, trolig i frustrasjon over at Wagner-gruppen hadde lidd store tap.

Wagner-gruppens opprør ble imidlertid kortvarig og avblåst etter at presidenten i Belarus, Aleksandr Lukasjenko, overtalte Prigozjin til å begrave stridsøksa.

Ett år etter Wagner-opprøret framstår Vladimir Putin i dag som sterkere enn noensinne.

Den russiske presidenten kommer aldri til å gi aktører som Prigozjin den samme graden av politisk og økonomisk støtte igjen, klok av skade etter å ha sett hvordan dette kan omsettes til militærmakt som kan bli vendt mot Kreml, tror Petrov.

Erfaringen med Prigozjin har gjort Putin langt mer forsiktig når det kommer til venner, mener Petrov.

– Det faktum at Putin er i stand til å ta disse skrittene og utfordre interessene til høytstående militære er et tegn på styrken hans, ikke svakheten, mener Gould-Davies.

(©NTB)