USAs høyesterett opprettholder våpennekt ved besøksforbud

Politikk: Fredag behandlet høyesterett en føderal lov som skal hindre at personer som begår vold i nære relasjoner får eie våpen. Dette er den første store våpensaken som tas opp i domstolen siden en viktig kjennelse som løsnet på restriksjonene i 2022.

Seks av de ni høyesterettsdommerne tilhører den konservative fløyen, men fredagens kjennelse ble vedtatt med åtte stemmer mot én.

– Når en domstol har konkludert med at en person utgjør en reell trussel mot en annens fysiske sikkerhet, kan den personen midlertidig avvæpnes i tråd med det andre grunnlovstillegget, skriver justitiarius John Roberts på vegne av flertallet. Det andre tillegget er den delen av grunnloven som sikrer retten til å bære våpen.

– Fra starten har landets våpenlover inkludert reguleringer for å stanse personer som truer med å skade andre ved å misbruke skytevåpen. Slik dette anvendes i denne saken, ligger loven godt innenfor denne tradisjonen.

Den avgjørelsen har ført til at flere lavere rettsinstanser har slitt med å avgjøre om en våpenregulering er i tråd med «historie og tradisjoner» på dette feltet på slutten av 1880- og begynnelsen av 1900-tallet.

I mars besluttet en ultrakonservativ ankedomstol at det å forby personer med et besøksforbud å eie våpen var grunnlovsstridig nettopp fordi det ikke fantes noen presedens for dette.

– En kvinne som lever med en voldelig partner løper fem ganger så stor risiko for å bli drept dersom han eier våpen, sa regjeringsadvokat Elizabeth Prelogar da hun argumenterte for loven som nå er godkjent.

– Kongressen kan ta våpnene fra dem som ikke er lovlydige og ansvarlige borgere. Gjennom hele vår historie, har lovgiverne avvæpnet dem som har begått alvorlig kriminalitet eller som utgjør en trussel fordi de har tilgang til våpen, argumenterte hun. Prelogar pekte på en rekke grupper som ikke har lov til å eie våpen, blant annet barn, psykisk syke, straffedømte og rusavhengige.

– De fleste stater, inkludert Texas, klassifiserer grovt overfall som alvorlig, med strafferamme på 20 års fengsel. Spørsmålet vi må ta stilling til er ikke om det er i tråd med det andre grunnlovstillegget å ta våpnene fra noen med besøksforbud, mener Thomas.

– Spørsmålet er i stedet om myndighetene kan frata noen deres grunnlovsfestede rett basert på en beskyttelsesordre – selv om han aldri er blitt anklaget eller dømt for et lovbrudd. Det kan de ikke, konkluderte Thomas og gikk dermed mot kollegene sine.

Senator Amy Klobuchar, som i et støtteskriv ba retten opprettholde den føderale loven, sier dommerne nå har vernet om «en fornuftig lov som har eksistert i 30 år», før hun la til:

– Selv med dagens utfall, vet vi at det fortsatt er mye som må gjøres.

I kjennelsen i 2022 sa domstolen at den kun ville godkjenne «rimelige» unntak fra retten til å bære våpen og at den ville basere seg på historisk presedens når det gjaldt våpenregulering.

Den konservative dommeren Clarence Thomas tok dissens og viste til at delstatene allerede kan bruke straffeloven for å ta våpnene fra personer som truer med våpenvold.

(©NTB)