«Trump-hvisker» og Putin-kritiker på vei til å bli Natos nye leder

Krig og konflikter: Nato har i flere år vært på jakt etter Jens Stoltenbergs etterfølger. Han skulle i utgangspunktet ha gått av i 2022 da hans andre mandatperiode var over. Men problemer med å finne en erstatter i en tid med krig i Ukraina og store internasjonale spenninger, endte med at han sa ja til flere forlengelser.

Nå kan en lettet Stoltenberg etter alt å dømme ønske Rutte velkommen til å ta over kontoret hans i Nato-hovedkvarteret i Brussel 1. oktober.

Rutte er kjent som en av Ukrainas mest trofaste støttespillere, samtidig som han er en av president Vladimir Putins argeste kritikere.

Han mener at Russland er nødt til å lide nederlag i Ukraina for at Europa skal kunne gå en trygg framtid i møte.

Nato må være mektig nok til å stå imot Russland, og EU-ledere må ikke være naive når det gjelder Putin, insisterer han.

– Han kommer ikke til å stanse i Ukraina hvis vi ikke stopper ham nå. Denne krigen er større enn Ukraina selv. Det handler om å opprettholde den internasjonale rettsordenen, sa Rutte da han talte i FN i september 2022, sju måneder etter at Russland gikk til angrep på Ukraina.

I snart seks år har Rutte hatt kallenavnet «Trump-hviskeren», ifølge magasinet Politico.

Bakgrunnen er at Rutte skal ha fått Trump til å roe seg ned under et møte i Natos hovedkvarter i juli 2018. Det skjedde etter at han sporet av en diskusjon om Georgia og Ukraina med en «tirade» om at USA vil gå sin egen vei hvis ikke andre Nato-land bruker mer penger på militæret.

Både Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands statsminister Angela Merkel forsøkte å overbevise Trump om at det ikke var så ille stilt, men det var Nederlands statsminister Rutte som «reddet situasjonen», forteller Timo Koster, en tidligere Nato-direktør som i likhet med Rutte er fra Nederland.

Ruttes metode var å forsikre Trump om at forsvarsbudsjettene allerede hadde økt, for så å gi Trump æren for det – en sannhet med store modifikasjoner, ifølge Politico.

På den store sikkerhetskonferansen i München i fjor sa Rutte dessuten at det må være slutt på «klaging og sutring» om Trump, og at Nato-landene i stedet må bruke mer penger på forsvar og produksjon av ammunisjon.

Rutte må også ha gjort et godt inntrykk da han besøkte Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan i slutten av april, og da han for få dager siden møtte Ungarns president Viktor Orban på sidelinjen av det uformelle EU-toppmøtet. Møtene endte med at de to skeptiske lederne snudde og ga grønt lys for at Rutte blir Nato-sjef.

Rutte, en moderat høyrepolitiker, har i likhet med Stoltenberg en lang politisk karriere bak seg i sitt eget hjemland. Han ble statsminister for første gang i 2010 og har greid å beholde makten helt fram til årets valg, da ytre høyre gikk av med seieren.

Men allerede i fjor kunngjorde han at han gir seg i politikken.

Med Rutte ved roret har Nederland dessuten økt forsvarsbudsjettet til over 2 prosent av bruttonasjonalproduktet, slik Nato-landene er blitt enige om å gjøre. Han har også sørget for å levere jagerfly, artilleri, droner og ammunisjon til Ukraina, samtidig som han har investert tungt i Nederlands eget forsvar.

I tillegg til å framstå som sjarmerende og avslappet er Rutte også kjent som et vanemenneske. Han bor alene, har levd hele sitt liv i Haag og tenkte kanskje å undervise etter den politiske karrieren. Når han likevel ønsker å tre inn i en internasjonal toppstilling, viser han til krigen i Ukraina som en viktig årsak.

Rutte har også uttrykt stor respekt for Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, blant annet i et Reuters-intervju i april, der han mintes deres første møte for fem år siden.

– Det var klart allerede da. Dette er en mann med et oppdrag … Jeg er overbevist om at Ukrainas suksess i stor grad er avhengig av den psyken han viste fra første stund, sa Rutte.

– Ikke overvurder Putins mentale styrke. Jeg har snakket mye med den mannen. Han er ingen sterk mann, han er ingen sterk fyr, har Rutte uttalt.

Rutte har blant annet snakket direkte med Putin flere ganger i forbindelse med nedskytingen av passasjerflyet over Ukraina.

Formelt er Rutte først ventet å bli valgt til Natos nye toppsjef under forsvarsalliansens toppmøte i Washington i juli. Det eneste av Natos 32 medlemsland som fortsatt står i veien, er Romania, som har nominert sin egen kandidat, president Klaus Iohannis.

Men trolig er det bare et tidsspørsmål før han trekker seg. Muligens skjer det allerede torsdag ettermiddag når Iohannis har varslet en uttalelse om saken.

Synspunktene hans er sterkt påvirket av nedskytingen av et passasjerfly over Ukraina i 2014, som Nederland anklager Russland for, og som krevde 298 liv, 196 av dem nederlendere.

Den 57 år gamle nederlenderen er også kjent for å være en smidig diplomat og for å ha en heldig hånd med mannen som i høst igjen kan bli valgt til USAs president – Donald Trump.

Noen timer senere holdt Trump en pressekonferanse der han snakket engasjert om sitt vidunderlige opphold i Brussel og hvilke fantastiske framskritt han hadde gjort.

I løpet av sine 14 år som statsminister har han gått fra å være mest opptatt av innenrikspolitiske saker til å bli en av EUs fremste forhandlere både når det gjelder asyl- og innvandringspolitikk, gjeldsproblematikk og tiltak under koronapandemien.

Når det gjelder Putin, mener han at den russiske presidenten ikke er så sterk som han framstår.

(©NTB)