Skriver bok om «Life of Brian»-forbudet – etterlyser fans som dro til Sverige for å se filmen
Norge sensurerte «Life of Brian» i 1980. Dermed markedsførte svenske kinoer filmen med ordene «så morsom at den ble forbudt i Norge». Nå kommer boken.
Religion og livssyn: «Et Herrens leven» skal utkomme på Gyldendal og har nå fått støtte fra Fritt Ord.
Selv om sensuren av «Life of Brian» er et yndet tema å skrive om, har ingen hittil gått i dybden – i bokform – med å ta for seg hva som foregikk i kulissene i de ti månedene filmen var totalforbudt på norske kinoer for snart et halvt århundre siden.
Forbudet den gang ble nemlig begrunnet i en blasfemiparagraf som ikke hadde vært brukt siden 1933. Samtidig er «Life of Brian» den siste tiden blitt trukket fram i flere av debattene om koranbrenning.
– Selv i dag har religion og religiøse følelser liksom et særlig vern, sier Hanson, selv kritiker og skribent, til NTB.
Hanson, som har dukket ned i arkiver og gamle protokoller, sier til NTB at det virker som om daværende Statens Filmkontroll ikke syntes «Life of Brian» var særlig morsom, «og det er jo lov».
– Verre var det at de totalt misforsto filmens budskap, som er grunnleggende maktkritisk. Ironisk nok endte deres uforholdsmessige reaksjon opp med å bekrefte filmens hovedbudskap, som går ut på at religiøse dogmer og ubestridte regler kan få ellers forstandige mennesker til å slutte å tenke klart.
Som altså er den ulykksalige karen som blir født i nabostallen til Jesus, underveis i handlingen ufrivillig blir tatt for å være Messias, og ender på korset – der fyren på nabokorset bryter ut i «Always Look on the Bright Side of Life».
– I dag har vi derimot en million kanaler enkelt for hånden, og dette har ironisk nok hatt en lignende effekt. Vi greier fremdeles ikke å kontekstualisere eller gjenkjenne mangetydighet og ser ikke at de fleste humoruttrykk, uavhengig av hvor vellykkede de er, blir presentert for oss med en hensikt og en bestemt innramming.
– Jeg mistenker at dette kan være en såkalt «urban myth», men om det ikke er det, vil jeg gjerne komme i kontakt med dem som dro, sier Hanson, som ber aktuelle kandidater ta kontakt med forlaget. Da kan de bli en del av boken.
– Jeg er interessert i hvorfor de eventuelt valgte å ta turen, hva de mente om det norske forbudet, hvordan reisen til Sverige foregikk og ikke minst deres inntrykk av filmen.
Johanne Elster Hanson vil skrive bok også for å se om hun kan trekke paralleller til hvordan påstått blasfemiske kultur- og humoruttrykk sensureres og angripes i dagens offentlighet.
Monty Python-gjengen kritiserte først og fremst religiøse dogmer. Men så ble «Life of Brian» tatt for å være Jesus-harselas og et angrep på alle som tror på ham.
Først etter ti måneder kunne «Life of Brian» vises her til lands, da med 18-årsgrense – og en omstendelig tekstplakat som gjorde kinogjengerne oppmerksom på at det de kom til å se, ikke var en harselas med Jesus, derimot med Brian.
Johanne Elster Hanson medgir at hun er litt overrasket over hvor likt dagens angrep på kunst- og kulturuttrykk er med debatten i 1980, den gang Norge var et litt gammelmodig land med bare én TV-kanal.
Nå etterlyser «Et herrens leven»-forfatteren kontakt med folk som under forbudstiden reiste til Sverige for å se filmen. I distributøren Syncrons interne notater står det at de fryktet grensetrafikk om ikke filmen ble gjort lovlig også i Norge. Angivelig skal det ha blitt arrangert bussturer for å se «Life of Brian».
(©NTB)