En omstridt statsminister vender tilbake – David Cameron gjør regjeringscomeback

Politikk: Utenfor statsministerboligen i Downing Street nummer 10 i London var det flust av journalister og politiske kommentatorer mandag formiddag.

Det var varslet rokeringer i regjeringen, og spekulasjonene om hvem som skulle få plass rundt statsminister Rishi Sunaks bord florerte.

Utviklingen ble fulgt nøye i kanalen Sky News’ direktesending. Men så skjedde det noe som satte en støkk i selv de mest rutinerte reporterne.

– Vi ser en bil ankomme nummer 10. Usikker på hvem det kan være. Sikkerhetsvakten åpner døren for… David Cameron?!, utbrøt Sky News’ kommentator.

– Den så jeg ikke komme!

De konservatives valgseier var riktignok ikke stor nok til å regjere alene, og de måtte samarbeide med sentrumspartiet Liberaldemokratene. Camerons første år ved makten ble preget av offentlige innsparinger i kjølvannet av finanskrisen, mens utenrikspolitikken stort sett ble dominert av konservativ krangling om EU.

Etter fem år i koalisjon vant Camerons konservative parti et overraskende klart flertall i parlamentsvalget i 2015, slik at de kunne styre alene. Seieren åpnet også for folkeavstemning om EU, noe Cameron først hadde lovet i 2013, men som mange trodde aldri kom til å skje.

Han var for at Storbritannia skulle bli værende i EU og regnet med at folkeavstemningen ville gå i hans favør. Han beordret den først og fremst for å skape ro i rekkene innad i sitt eget parti og for å avskrekke det svært EU-kritiske partiet UKIP.

Men EU-kritikerne vant fram, og folkeavstemningen endte med et flertall på 52 prosent for at Storbritannia skulle forlate EU. 48 prosent stemte for å bli værende.

Kort tid etter at resultatet ble klart, vedgikk Cameron at han hadde tapt, og han gikk av som statsminister.

I den skrev han at han ikke angret på folkeavstemningen, men at han syntes de kronglete brexit-forhandlingene hadde vært smertefulle å være vitne til.

Cameron gikk også hardt ut mot sin tidligere rival og daværende statsminister Boris Johnson og anklaget ham for å støtte brexit kun for å fremme sin egen karriere.

I 2021 ble Cameron anklaget for å ha vist «betydelig mangel på dømmekraft» da han kontaktet flere parlamentsmedlemmer via tekstmelding på vegne av finansselskapet Greensill Capital.

En rapport utarbeidet i Parlamentet frifant ham for enhver forseelse, men konkluderte med at det hadde vært upassende av ham å drive lobbyvirksomhet på vegne av selskapet, der han hadde en «svært betydelig personlig økonomisk interesse».

Det britiske samfunnet bærer fortsatt preg av de store kuttene i velferden, helsevesenet og utdanning, i tillegg til den rotete EU-skilsmissen – som riktignok ble overlatt til Camerons arvtakere.

For det har vært flere. Theresa May tok over som statsminister etter Cameron, men måtte selv gå i 2017. Da flyttet Boris Johnson inn i statsministerboligen, hvor han ble værende til 2022. Liz Truss tok over jobben etter ham, men gikk av etter bare 49 dager.

Nå har Rishi Sunak hatt statsministerjobben i litt over et år, og det er ventet nytt parlamentsvalg til neste år. Det konservative partiet sliter på meningsmålingene etter 13 år ved makten og ligger langt bak opposisjonspartiet Labour. En nylig meningsmåling viste at Labour ligger på 46 prosents oppslutning, 18 prosentpoeng foran de konservative.

Hans uventede tilbakekomst har blitt tolket som politisk posisjonering fra Sunaks side for å vinne tilbake flere sentrumsnære velgere før valget i 2024.

Men Sunaks valg om å hente Cameron inn i regjering som utenriksminister blir av flere sett på som et sjansespill.

– Sunak forsøker å se til andre som kan representere en jevnere styreform enn han har vært i stand til å levere. Men det kan se ut som han ikke finner nok fornuftige mennesker i sitt eget parti, sier Toby Helm, politisk redaktør i The Observer, til BBC.

– Cameron vil fremstå som en kompetent, tiltalende utenriksminister for noen. Men jeg tror omgivelsene hans og inntrykket som utgivelsen gir, framstår som desperasjon.

Nå 57 år gamle David Cameron var statsminister for det konservative partiet i Storbritannia mellom 2010 og 2016. Hans første valgseier i 2010 markerte slutten på Labours 13 år med makten, og i en alder av 43 år var han den yngste statsministeren på 200 år.

Folkeavstemningen, eller brexit-avstemningen, i 2016 ble en politisk fiasko for Cameron – og betydde slutten på karrieren hans som statsminister.

I de sju årene som har gått siden folkeavstemningen, har Cameron stort sett holdt en lav profil. Han har hatt ulike roller innen næringslivet og har skrevet en selvbiografi som han ga ut i 2019.

Til tross for at han i løpet av sin tid som statsminister jobbet for å styre partiet sitt mot middelveien og kjempet for det han kalte «medfølende konservatisme», er det særlig innstrammingspolitikken og brexit Cameron huskes for.

Cameron har ikke vært å se i rikspolitikken siden 2016, og han har heller ikke vært parlamentsmedlem siden da. Det var derfor ikke naturlig for politiske journalister og kommentatorer å ha ham i tankene da endringene i regjeringen skulle legges fram mandag. Det måtte også en hasteutnevnelse i Overhuset til for at han i det hele tatt kunne få jobben.

(©NTB)