EU-landene enige om asylpakt

Ulykker og naturkatastrofer: En enighet om den omstridte krisemekanismen ble nådd på et møte mellom EU-ambassadørene onsdag, opplyser det spanske EU-formannskapet.

– EU-ambassadørene er blitt enige om en regulering som gjelder krisesituasjoner og force majeure når det gjelder migrasjon og asyl, skriver formannskapet på X, tidligere Twitter.

Først da Tyskland snudde i forrige uke, var det håp om å oppnå flertall for asylpakten i Ministerrådet.

Med enighet om krisemekanismen på plass øyner EU-landene en mulighet til å få vedtatt hele reformpakken innen EU-valget neste år.

– Dette er en skikkelig «game changer», skriver EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen på X.

Nå venter forhandlinger om de ulike delene av pakten med EU-parlamentet før den kan endelig vedtas.

Kontrollen på yttergrensene skal skjerpes, migranter skal sendes raskere tilbake, og med bedre screening- og datasystemer skal det ikke lenger bli mulig å søke asyl i mer enn ett EU-land.

Dette skal bidra til å hindre såkalt sekundærmigrasjon, det vil si at migranter og flyktninger drar videre inn i EU fra landene på yttergrensen.

I siste liten skal Italia og Tyskland også ha kommet overens i en krangel om hjelpeorganisasjoner som redder opp migranter fra Middelhavet.

Gjennom en såkalt obligatorisk solidaritetsordning er alle landene forpliktet til å ta imot en viss andel asylsøkere. De kan imidlertid velge å betale i stedet.

Land som Polen og Ungarn er fortsatt imot hele reformen, især punktet om at de kan måtte komme til å ta imot asylsøkere fra Midtøsten og Afrika, men de to landene kan ikke blokkere et flertall.

Krisemekanismen var den siste biten i en omfattende reform av regelverket rundt asyl og migrasjon som EU har forhandlet om i tre år. Men striden om mekanismen har fått arbeidet til å stoppe opp.

Med de nye reglene får EU en både strengere og mer standardisert flyktning- og migrasjonspolitikk.

Asylpakten skal også sikre en bedre byrdefordeling EU-landene imellom.

(©NTB)