Norsk idrett sliter med å vinne tilbake medlemmer etter koronasmell – har mistet 100.000 siden 2019
Nedgangen i antall medlemmer under koronapandemien fikk alarmen til å gå i norsk idrett. Nå peker pilene motsatt vei, men det er langt igjen til gammelt nivå.
Sport: Det fremgår av ferske tall fra Norges idrettsforbund rundt medlems- og aktivitetssituasjonen i idretten.
Den nye nøkkeltallsrapporten viser at antall medlemskap i de ordinære idrettslagene ved inngangen til 2023 var 1.831.893. Det er en økning på nesten 50.000 medlemmer fra 2021. Fra 2021 til 2022 har det vært en økning i medlemstall i alle aldersgrupper.
Ved inngangen til 2019, før koronapandemien slo til, var det samtidig registrert drøyt 1,9 millioner medlemskap. Ett år senere hadde det samme tallet falt til 1,75 millioner – en nedgang på rundt 180.000 medlemmer. Så langt har det vist seg vanskelig å vinne tilbake samtlige som falt fra i den perioden.
«Tallene for 2021 og 2022 viser positive tendenser, men norsk idrett har fortsatt en nedgang på nesten 100.000 medlemmer siden 2019», heter det i den ferske rapporten.
Samlet sett for de siste seks årene er fasiten en nedgang på 4,8 prosent.
– Som vi kommuniserte i juni viste de foreløpige tallene en positiv utvikling, både når det gjelder antall medlemskap og antallet aktive. Den endelige nøkkeltallsrapporten bekrefter denne gledelige utviklingen, sier idrettspresident Zaineb Al-Samarai til NTB.
– Samtidig har vi fortsatt en jobb å gjøre for å rekruttere tilbake alle som sluttet med idrett under pandemien. Den generelle pris- og kostnadsøkningen i samfunnet gjør situasjonen ekstra krevende, utdyper hun til.
– Vi trenger også myndighetene med på laget for å løse de strukturelle utfordringene vi har i samfunnet. Vi ser at stadig flere familier sliter med å få endene til å møtes. Da er det også en risiko for at disse familiene velger bort barnas fritidsaktiviteter. Derfor har vi også spilt inn i forbindelse med neste års statsbudsjett at inkluderingstiltak til barn og unges fritidsaktiviteter må styrkes betydelig, sier Al-Samarai.
Norges Skiforbund har hatt en kraftig medlemsnedgang de siste seks årene. Snaut 38.000 aktive har forsvunnet fra medlemsmassen, hvilket gir et fall på 25 prosent.
Hele åtte særforbund har i denne perioden mistet over 5000 aktive medlemmer.
Fotball, golf og håndball er de tre største grenene totalt. Norges Fotballforbund hadde nær 354.000 aktive ved årsskiftet, mens de to andre lå på henholdsvis 129.000 og 127.000 aktive.
Norges Golfforbund, Norges Tennisforbund og Norges Klatreforbund er videre særforbundene med størst vekst i aktivitetstall de siste seks årene, med henholdsvis rundt 28.000, 13.000 og 11.000 nye aktive.
Basketballforbundet, Brettforbundet og Hundekjørerforbundet er topp tre på oversikten over størst prosentvis vekst i samme periode, med henholdsvis 92, 89 og 69 prosent.
Kvinneandelen blant de aktive medlemmene var 40,8 prosent i 2022, en nedgang på 0,1 prosent sammenlignet med seks år tidligere.
Kvinneandelen i ledelsen av norsk idrett viser på sin side en jevn oppgang de siste seks årene i alle organisasjonstyper med unntak av bedriftsidrettskretsene. Tallene er gode i sentralleddene, men er lavere i idrettslagene.
«På styreledernivå er det fortsatt en vei å gå, tallene her er betydelig lavere enn for styremedlemmer», heter det i halvårsrapporten.
Det er 7788 ordinære idrettslag og 1411 bedriftsidrettslag tilsluttet Norges idrettsforbund. Totalt gir det 9199 idrettslag.
Verdien av idrettens frivillige innsats i 2021 er i rapporten beregnet til om lag 17,2 milliarder kroner.
Idrettspresidenten vil ha regjeringen på banen for å bidra i jobben med å vinne tilbake medlemmer som forsvant under pandemien.
Tallene viser videre at kvinneandelen i norsk idrett har ligget relativt stabilt de siste seks årene. I 2022 var 40,6 prosent av det totale antallet medlemmer kvinner, hvilket er en nedgang på 0,3 prosent sammenlignet med ved inngangen til 2016.
(©NTB)
