Høyre og Frp vinnerne i årets skolevalg – kalddusj for Støre

Utdanning: Tallene er basert på landsgjennomsnittet av stemmer avlagt ved 391 videregående skoler som har vært påmeldt årets skolevalg. Skolevalget tilsvarer fylkestingsvalget, og elevene kan stemme på partier som stiller liste i fylket som skolen vil tilhøre 1. januar 2024.

Høyre får 8,9 prosentpoeng høyere oppslutning enn ved skolevalget før kommune- og fylkestingsvalget i 2019. Fremskrittspartiet går hele 11,4 prosentpoeng fram sammenlignet med skolevalget for fire år siden og puster Høyre i nakken med 2,4 prosentpoeng lavere oppslutning.

– Vi får vel for det første god drahjelp av en historisk upopulær regjeringen, men jeg tror også det er en konservativ slagside blant elevene – en motreaksjon mot Greta Thunberg-generasjonen som var for fire år siden, sier en svært fornøyd leder i Unge Høyre, Ola Svenneby, til NRK.

– Det er lenge siden vi har vunnet et skolevalg, for vi har vært det seriøse partiet, ikke det lettvinte partiet. Men nå når vi har vunnet, tror jeg det er en viktig indikasjon på at veldig mange i mange kommuner mener det er tid for et skifte fra et rødgrønt styre til et borgerlig ledet styre, sa partileder Erna Solberg til Unge Høyres valgvake tirsdag kveld.

– Jeg skulle gjerne sett at dette tallet var høyere. Nå skal vi gi H og Frp konkurranse fram mot valget i 2025, sier en skuffet AUF-leder Astrid Hoem til NRK.

Statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre var til stede på AUFs valgvake i Oslo da resultatene fra valget tikket inn tirsdag kveld. Til VG sa Støre at han erkjenner at høyresiden har en sterk posisjon.

– Det er en høyrevind blant unge i dette skolevalget, men så er valget på mandag, sa statsministeren ifølge NRK.

Senterpartiet får en oppslutning på 6 prosent, mot 8,1 for fire år siden.

SV er det eneste partiet på venstresiden som kan vise til framgang med 11,1 prosent av stemmene, mot 9,8 prosent i 2019.

– Vi går fram fordi SV har levert politikk for rettferdig fordeling og miljø, sier Synnøve Kronen Snyen, leder av Sosialistisk ungdom, til NTB.

Dagens Ap/Sp-regjering får bare 23 prosents oppslutning av skoleungdommene. Den klassiske rødgrønne koalisjonen bestående av Ap, SV og Sp får bare 34,1 prosent av stemmene. Hele venstresiden inkludert MDG får totalt 40,6 prosents oppslutning, viser skolevalget.

– Vi er selvfølgelig ikke fornøyde med 3,8 prosent. Heldigvis er ikke det virkelige valget over, og MDG har i en god stund nå gjort det godt på målingene, som gir oss håp. Vi skal komme sterkere tilbake neste skolevalg og fokuserer nå på å vinne lokalvalget, sier talsperson Tobias Oftedal Stokkeland i Grønn Ungdom.

Venstre går 0,7 prosentpoeng tilbake sammenlignet med resultatet fra 2019 og ender med 9,4 prosent av stemmene.

Også Rødt faller betydelig i oppslutning siden forrige kommune- og fylkestingsvalg, fra 5 prosent av stemmene i 2019 til bare 2,7 prosent.

Nykommeren Industri- og næringspartiet har fått en oppslutning på 1 prosent av skoleelevene som avga stemmene.

Sist Høyre var det største partiet ved en skolevalg, var før stortingsvalget i 2013. Partiet har aldri vært størst på skolevalgene før kommune- og fylkestingsvalg.

Arbeiderpartiet fikk 26,5 prosents oppslutning blant elevene i 2019. Denne posisjonen har partiet ikke beholdt, men rast ned til 17 prosents oppslutning, et fall på hele 9,5 prosentpoeng.

Til sammen har de borgerlige partiene 53,1 prosents oppslutning blant landets elever i videregående skole.

Også Miljøpartiet De Grønne, som fikk hele 10,1 prosentpoeng ved valget i 2019, faller stygt i oppslutning hos landets skoleelever. Med bare 3,8 prosent av stemmene havner partiet under sperregrensen.

KrF havner under sperregrensen med 2,8 prosents oppslutningen, men det er likevel en svak økt oppslutning på 0,5 prosentpoeng fra 2019.