Industrien roper varsku: – Vi trenger et nytt klimaforlik

Økonomi og næringsliv: – Er det en tid for et nytt klimaforlik, så er det nå, sier direktør for dekarboniseringspolitikk og partnerskap i Yara, Edina Ringdal Wickholm, til NTB.

– Og det må komme raskt, for nå begynner vi å miste trua.

– Det som er aller skumlest nå, er den usikkerheten som rår. Vi vet hvor vi må, men ikke hvordan vi skal komme dit, sier hun.

– Vi trenger en plan som vi kan tro på. Hvor vi ser at vi klarer å få til økt fornybar kraftproduksjon, som alle vet at vi trenger for å kunne kutte utslipp. Vi trenger å se at det er nok økonomiske muskler og nok risikoavlastning til at bedriftene kan gjøre de ganske tunge investeringsløftene som de må for å komme i mål med å kutte utslipp, sier Wickholm.

– Og vi trenger at det er forutsigbart. At det ikke er noe som kommer til å endre seg med en ny regjering eller med skiftende flertall. Derfor trenger vi et bredt, tverrpolitisk forlik som sier at dette er hvordan rammebetingelsene skal være. Da tror jeg det vil være mange som kan ta investeringsbeslutninger som ikke de kan i dag.

– Det går for sakte, slo Yara-sjef Svein Tore Holsether fast på Politisk kvarter på NRK torsdag.

Stortinget har to ganger tidligere inngått et klimaforlik, i 2008 og 2012. I 2020 ba Stortinget den daværende Solberg-regjeringen om å ta initiativ til et nytt forlik.

Siden har lite skjedd.

– Det er definitivt tid for et nytt klimaforlik som sikrer store utslippskutt. Situasjonen er svært alvorlig, sier Haltbrekken og viser blant annet til sommerens hetebølger i Europa og uværet Hans.

Tidligere i år fikk SV flertall for at regjeringen skal legge fram en ny klimamelding neste år med planer for hvordan 2030-målene skal nås. Men et klimaforlik vil gå lenger, påpeker Haltbrekken.

– Et forlik vil forplikte også framtidige regjeringer, sier han.

– Akkurat nå er det kraft som er mest prekært. Vi er positive til å diskutere et kraftforlik som ender i en plan som er helhetlig, troverdig og konkret, og som gir den nødvendige forutsigbarheten industrien og næringslivet trenger for å ta de store investeringene som skal til, sier han til NTB.

Astrup peker på at industrien er omfattet av EUs kvotesystem, der utslippene skal reduseres med 62 prosent allerede i 2030 og ned mot null i 2040.

– For å få det til trenger vi mer kraft, mer nett og mer energieffektivisering, men også betydelig raskere konsesjonsbehandling og forutsigbare og gode rammevilkår både for kraftutbyggere og industrien, sier han.

NTB har spurt klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) om han vil følge opp bønnen fra industrien, men har foreløpig ikke fått svar.

Sistnevnte skal behandles av EU-parlamentet og Ministerrådet i høst. Målet er å få fart i omstillingen i industrien.

I USA har den drøyt ett år gamle skattepakken Inflation Reduction Act (IRA) ført til at milliarder av dollar er investert i klimavennlig energi.

De nye EU-lovene kan få konsekvenser for både norsk industri og klimapolitikk.

Den tidligere Ap-rådgiveren er urolig for fremtiden.

En rekke tunge industriaktører, deriblant Aker, Hydro, Statkraft, Kongsberg, Equinor og Yara, har nå gått sammen om å kreve en troverdig plan for utbyggingen av fornybar kraft framover.

Men i høst kommer SV til å legge fram forslag om et nytt klimaforlik, varsler partiets energi- og miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken.

Høyres Nikolai Astrup sier at hans parti i utgangspunktet er positive til et forlik. Men han vil først og fremst ha et kraftforlik.

Mens ting går trått i Norge, går utviklingen i EU i rasende fart. På rekordtid har EU-kommisjonen lagt fram store lovpakker på klima, blant dem Fit for 55-pakken og nullutslippsforordningen Net-Zero Industry Act.

(©NTB)