Stoltenberg: – Vi lever i en skjebnetid

Krig og konflikter: – Vi møtes i en tid som er farligere og mer uforutsigbar enn det vi har opplevd på flere tiår, sa Stoltenberg da han tirsdag gjestet Den norske Atlanterhavskomité sammen med utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

Denne uka møtes 31 Nato-utenriksministre samt den svenske utenriksministeren i Oslo til uformelle samtaler i forkant av Nato-toppmøtet i Vilnius i juli. Hele 250 delegater og 300 pressefolk er ventet til møtet.

– Stormaktsrivaliseringen er på frammarsj, Putins aggresjon mot Ukraina er den endelige slutten på den verden vi prøvde å bygge etter den kalde krigens slutt, sier Stoltenberg.

* Støtten til Ukraina og Ukrainas Nato-medlemskap

* Forsterke det kollektive forsvaret i Nato, herunder å gjøre det såkalte toprosentmålet langt mer forpliktende

* Kina og styrket samarbeid med stillehavslandene

Stoltenberg ser ingen tegn til tretthet i giverviljen til Nato-landene. Det er sterk tverrpolitisk enighet i hele alliansen om å fortsette å støtte Ukraina, framholder han.

– Det gleder ukrainerne, som kan være trygge på vår støtte, sier Stoltenberg, som forventer at det vil komme ytterligere støtteerklæringer til Ukraina på møtet i Oslo. Også den norske flerårige støtten gjennom Nansen-pakken er blitt lagt merke til, sier han.

Ukraina ble invitert inn i alliansen allerede i 2008, men i Nato-landene er det ulike meninger om prosessen videre, erkjenner Stoltenberg. Samtidig understreker han at det er enighet om tre ting: at Natos dør er åpen for nye medlemmer, at Ukraina kommer til å bli medlem, og at det er Natos medlemsland som bestemmer.

– Det er Nato og Ukraina som skal bestemme når det skal skje. Ikke Moskva. Putin har ikke vetorett over Nato-utvidelser, sier Stoltenberg.

– Men en forutsetning for å ha en meningsfylt diskusjon om dette er at Ukraina overlever som en selvstendig demokratisk stat i Europa. Derfor er det mest akutte nå den militære støtten, sa Nato-sjefen videre.

I Vilnius skal premissene for det neste tiåret legges. Der vil det såkalte toprosentmålet stå sentralt.

– Vårt mål er å få en mye sterkere forpliktelse. Vi skal fortsatt ha to prosent. Men istedenfor at det er noe vi strekker oss mot, må det bli et gulv. To prosent skal være et absolutt minimum av hva vi trenger å investere i forsvar, slår han fast.

– Det som er bra, er at EU og Nato jobber stadig tettere sammen. Men det snakkes om en egen europeisk innsatsstyrke. Jeg forstår ikke helt hva den styrken skal gjøre som ikke Natos innsatsstyrke kan gjøre.

– Jeg er opptatt av at man ikke bygger opp parallelle strukturer. Det vil undergrave det transatlantiske samarbeidet. Hvis man begynner å lage overlappende kapasiteter og duplisere det Nato allerede gjør, er det er en politisk og faktisk svekkelse av det som er avgjørende for vår sikkerhet, mener Stoltenberg.

Han advarer også om at selve retorikken kan gjøre skade.

– Hvis man er redd for at for eksempel USA skal velge en president som ikke er en like hengiven tilhenger av Nato som den nåværende presidenten, så må man være veldig varsom med å skape en retorikk, en oppfatning, om at EU og Europa kan greie seg aleine. For da spiller du i hendene på de kreftene, sier han.

– Når det gjelder europeisk sikkerhet, er det Nato som er organisasjonen. Hvis du er i tvil, stem på Nato, føyer Nato-sjefen til.

Tre hovedsaker står på dagsordenen både i Oslo og Vilnius,

En vanskeligere sak for Nato er hva slags svar Ukraina skal få på Nato-søknaden, som ble sendt av gårde i høst. Her må Nato velge sine ord med omhu, påpeker Nupi-forsker Karsten Friis til NTB.

Siden 2014 har Nato vært gjennom en stor organisatorisk endring. Alliansen har gått fra store operasjoner ute til kollektivt forsvar hjemme, fra lav til høy beredskap og fra synkende til stigende forsvarsbudsjetter, framholder Stoltenberg.

De siste årene har EU satset sterkt på et eget europeisk forsvarssamarbeid. Men Stoltenberg advarer sterkt mot å bygge opp doble strukturer.

(©NTB)