Regjeringen fornøyd med EU-nei til gummigranulat – NFF slår alarm

Politikk: – Det er helt nødvendig å regulere dette, for vi vet nå mye mer om plastforurensning enn vi gjorde for ti år siden. Gummigranulat er den nest største kilden til mikroplastforurensning vi har, sier Espen Barth Eide til NTB om forbudet som ble kjent torsdag.

EU-kommisjonens lovforslag som ble stemt fram av Reach-komiteen, er ikke helt avklart ennå. EUs medlemsland i ministerrådet og EU-parlamentet har tre måneder på seg til å komme med innvendinger dersom de vil endre beslutningen.

Forbudet betyr en stor omveltning for norsk fotball. Norges Fotballforbund (NFF) estimerer at det er rundt 1900 kunstgressbaner i Norge med plastholdig fyll.

– Vi skjønner også at det er utfordrende for fotballen. For moderne kunstgressbaner har gummi vært det beste alternativet. Vi er også glad for at vi har fått en god tidshorisont så man har tid til å tilpasse seg, sier Eide.

Tidshorisonten er ikke lang nok, mener NFF. Forbundet har jobbet for en lengre periode på 10-12 år. NFF mener de nåværende alternativene til gummigranulat ikke er gode nok. Kork, kokos, olivenstein, furu og bjørk er blant det som prøves ut.

– Overgangstid på åtte år gir også tilbakevirkende kraft på banene som er bygget de siste årene, for de vil ikke få sin levetid som tiltenkt. Det vil gi utfordringer i tiden framover, sier NFFs anleggssjef Øyvind Moltubakk til NTB.

NFF estimerer at en kunstgressbane har en levetid på omkring tolv år i snitt.

– Banene i dag må hamstre granulat for å nå levetiden sin. Selv om de er bygd med fangstordninger, må banen optimaliseres for å holde egenskapen gjennom hele levetiden, sier Moltubakk.

NFF frykter også at gummigranulatet vil bli nedprioritert allerede idet overgangsperioden på åtte år starter.

– Det er kritisk for oss. Alternativene for Norden er ikke på markedet ennå. Spesielt med vårt klima med kalde vintre er det kritisk. Det er alle veldig tydelige på, sier Moltubakk.

– Sammen med Uefa og andre forbund vil vi fortsette å jobbe for en overgangstid på 10-12 år og fortsatt tillatt bygging noen år til med gummigranulat, gitt fangstordninger som reduserer svinn med minst 90 prosent. Fangstordninger er i dag en del av forurensingsforskriften som ble innført i 2021, sier Moltubakk.

Eide på sin side mener det er bra at samtlige land har den samme overgangsperioden.

– Det er lurt at det skjer felleseuropeisk. Alle land som driver med dette, vil se det samme forbudet og vet hvor lenge det er til. Det vil drive innovasjon og omstilling.

– Når relevant næringsliv vet hva som kommer, vil de være tidlig på med alternativer, legger han til.

– Det er viktig å understreke at det som blir forbudt etter åtte år, er omsetting av gummigranulat. Etter det kan du ikke bygge nye anlegg for gummigranulat eller etterfylle gamle, men det anlegget du allerede har, kan du bruke inntil videre. Til sammen blir dette faktisk en lang periode, sier Eide.

Framover vil NFF prøve å skaffe seg enda bedre tid.

(©NTB)