OL-arrangørene i Paris forbereder seg på høyteknologisk marerittscenario

Sport: Det er nyhetsbyrået AFP som melder om grepene OL-ledelsen i den franske hovedstaden har tatt. En høytstående fransk tjenestemann, som ønsker å være anonym, bekrefter opplysningene.

– Det er virkelig noe vi tar veldig alvorlig. Vi har jobbet med det i lang tid, sier vedkommende til nyhetsbyrået.

Frykten for et terrorangrep har hjemsøkt alle OL-arrangører i et halvt århundre siden palestinske bevæpnede menn tok medlemmer av det israelske laget som gisler under sommerlekene i München i 1972.

Den siste terrorhandlingen under et OL fant sted i Atlanta i 1996 da en rørbombe eksploderte mens festlystne nøt en rockekonsert. To personer ble drept og mer enn 100 såret i angrepet som en amerikansk ekstremist ble fengslet for.

Droner har vært en del av krigføringen i årevis, men har for alvor blitt et tema i forbindelse med Ukraina-krigen.

– Hybridiseringen av sivile droner for militær- eller terroristbruk er ikke ny, slik vi kan se blant annet i Ukraina. Risikoen kan overføres til de olympiske leker, det er ikke fri fantasi, sier historiker og forsker Thibault Fouillet.

Han er ansatt ved Paris-baserte Foundation for Strategic Research.

Sikkerhet blir blant annet et tema rundt åpningsseremonien som er planlagt for Paris-OL. Planen er å flytte seremonien ut av den normale settingen på et stadion. I stedet skal den finne sted i hjertet av den franske hovedstaden, med utøvere som seiler nedover elven Seinen i båter.

Trusselen fra droner er «et åpenbart spørsmål av høy prioritet», sier den høytstående tjenestemannen til AFP.

– De olympiske leker er et utstillingsvindu og sendes direkte rundt om i verden, så naturligvis jobber sikkerhetstjenestene med alle scenarioer for å forhindre et mulig angrep, legger vedkommende til.

Løsningene som forelå for å oppdage droner og nøytralisere dem var ikke «helt tilfredsstillende», het det.

– Siden har systemene utviklet seg ytterligere, sier den franske tjenestemannen til AFP.

Historiker og forsker Fouillet sier at utfordringen ligger i å sikre en effektiv beskyttelse.

– Du bekjemper ikke sivile droner på samme måte som militære droner, sier han.

– Den fløy i 140 kilometer i timen og hadde en rekkevidde på flere kilometer høyt oppe på himmelen. Med den episoden så vi at vi hadde et problem, sier en sikkerhetskilde til AFP.

En annen ting franske myndigheter må vurdere er måten et angrep kan utføres på, for eksempel i form av en såkalt dronesverm der en armada av droner plutselig fyller himmelen og flyr i koordinasjon.

Ifølge historiker Fouillet krever et angrep fra en militær sverm av droner statlig kapasitet og forventes ikke nødvendigvis å være trussel nummer én mot OL.

– En dronesverm krever mye koordinering og er «mye mer sensitiv for forstyrrelser», sier generalen Etienne Faury.

Faury er sjef for luftbrigaden som er ansvarlig for antidrone-arbeidet rundt Paris-lekene. Ifølge Faury er det lagt planer som skal gjøre sjansen for et droneangrep under OL svært liten.

Bruken av sivile droner av væpnede og kriminelle grupper de siste årene utgjør et nytt og høyteknologisk marerittscenario for OL-arrangører, skriver AFP.

En informasjonsgruppe i det franske parlamentet slo sommeren 2021 alarm om at Frankrike ikke var tilstrekkelig forberedt på en slik trussel. Bare noen uker tidligere hadde en rapport fremhevet «kompleksiteten» i kampen mot dronebruk.

Trusselen fra sivile droner har skapt bekymring for myndighetene i lengre tid. En drone eid av en turist måtte avskjæres og tas hånd om av politiet i Paris i 2021.

(©NTB)