Syrias opprørskontrollerte områder venter fortsatt på nødhjelp
Etter år med krig står de jordskjelvrammede innbyggerne nordvest i Syria overfor en enda verre virkelighet. FN erkjenner at omverdenen har sviktet dem.
Ulykker og naturkatastrofer: I Atareb, en landsby som kontrolleres av opprørere, leter fortvilte innbyggere fortsatt i sammenraste hjem i håp om å finne savnede familiemedlemmer eller sårt tiltrengte gjenstander som trengs for å kunne overleve.
Mens gravemaskiner sakte, men sikkert arbeider seg gjennom ruinhaugene, samler hjemløse familier seg foran et suppekjøkken som frivillige og lokale myndigheter har etablert.
En av innbyggerne som slapp billig fra skjelvet, gikk søndag fra telt til telt og delte ut små seddelbunker til ofrene, omtrent 180 kroner til hver familie.
– Vi slikker sårene våre, sier Hekmat Hamoud, som to ganger tidligere har måttet flykte fra krigshandlinger og som selv var så heldig å bli gravd fram fra ruinene av et sammenrast hus.
Over 4 millioner mennesker har i årevis kjempet for å overleve i den opprørskontrollerte delen av det nordvestlige Syria. Der har de levd i nesten konstant redsel for nye flyangrep, mange på randen av sult.
– Jeg mistet alt, forteller Fares Ahmed Abdo. Familiens nybygde bolig er rasert, det samme er det lille verkstedet der han livnærte seg og familien ved å reparere motorsykler. Nå lever 25-åringen sammen med kona, de to barna og en syk mor i et lite telt.
– Jeg venter på hjelp, sier han.
– Vi har sviktet innbyggerne nordvest i Syria. De føler seg med rette forlatt, sa Griffiths.
– Det er min og vår felles forpliktelse å rette opp i dette så raskt vi kan, la han til.
Mandag besøkte han Aleppo, en regjeringskontrollert by som alt før jordskjelvene delvis lå i ruiner.
– Det som er mest slående her, er at selv i Aleppo, som har lidd så mye i så mange år, var dette øyeblikket omtrent det verste folk her har opplevd, sa Griffiths.
Jordskjelvene satte en midlertidig stopper for dette, og først tre dager etter skjelvet kunne de tre første lastebilene med nødhjelp passere grenseovergangen Bab al-Hawa.
Det eneste som passerte grenseovergangen de tre foregående dagene, var likene av syriske flyktninger som omkom i skjelvene i Tyrkia, på vei hjem for å bli gravlagt.
Hjelp til de opprørskontrollerte områdene kan også kjøres inn fra den regjeringskontrollerte delen av Syria, noe president Bashar al-Assad har åpnet for.
Opprørsgruppen Hayat Tahrir al-Sham, som står al-Qaida nær, stanset søndag en lastebilkolonne med nødhjelp som var på vei inn i Idlib-provinsen. Opprørerne kontrollerer store deler av provinsen og har gjort det klart at de nekter å ta imot nødhjelp fra regjeringskontrollerte områder.
Griffiths sa i Aleppo mandag at FN ønsker å få nødhjelp levert over frontlinjen fra regjeringskontrollerte til opprørskontrollerte områder i Syria.
Flere andre opprørsgrupper nord i Syria skaper også problemer for hjelpearbeidet. Tyrkiskstøttede opprørere har blant annet stanset nødhjelp som kom fra rivaliserende kurdiske opprørere lenger øst i Syria.
USAs FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield har bedt om et hastemøte i Sikkerhetsrådet for å åpne nye nødhjelpskorridorer inn til det nordvestlige Syria.
– Folk i de rammede områdene setter sin lit til oss. De appellerer til vår medmenneskelighet og ber oss om å hjelpe dem i nøden. Vi kan ikke svikte dem, sier Thomas-Greenfield.
En rekke land som tidligere har sluttet opp om de internasjonale sanksjonene mot Assad-regimet, har alt sendt nødhjelp til de regjeringskontrollerte områdene av landet.
Arabiske land som Egypt og De forente arabiske emirater bidrar, og Emiratenes utenriksminister besøkte søndag Assad i Damaskus.
– For lite og for sent, sier han.
– Det tok dager før vi fikk svar på vår bønn om hjelp utenfra, og i løpet av den tiden gikk utallige liv som kunne ha vært reddet, tapt, sier Saleh, som krever at FN sørger for å åpne flere grenseoverganger mot Tyrkia.
Abdel-Haseeb Abdel-Raheem måtte selv hente tanten og ektemannen hennes ut av familiens sammenraste hus i Atareb etter jordskjelvene, begge omkom.
Nå gjennomsøker 34-åringen ruinene på leting etter ting som kan brukes for å bygge en ny tilværelse, alt fra klær til dyner og puter. At noen utenfra skal komme ham til unnsetning, har han liten tro på.
– Vi har mistet håpet, forteller han.
Syrerne forsøker å møte katastrofen slik de har måttet takle krigens herjinger i snart elleve år – ved å stole på seg selv, plukke opp restene og gå videre.
En stor del av innbyggerne i de opprørskontrollerte områdene er internt fordrevne fra andre steder i Syria og bor i overfylte teltleirer eller utbombede bygninger. Siden jordskjelvene har mange måttet tilbringe iskalde vinternetter under åpen himmel.
– Syrerne venter på internasjonal hjelp, men den har ikke kommet, konstaterte FNs nødhjelpssjef Martin Griffiths under et besøk i grenseområdet mellom Tyrkia og Syria i helgen.
De opprørskontrollerte områdene nordvest i Syria har lenge vært avhengige av nødhjelp som i henhold til en avtale inngått med FN, blir kjørt inn fra Tyrkia.
Jordskjelvene ødela også veier og annen infrastruktur, noe som gjør det ekstra utfordrende å frakte nødhjelp.
– Vi forsøker å oppfordre alle til å legge politikken til side. Det er på tide å gå sammen om en felles innsats for å støtte det syriske folk, sier FNs spesialutsending til landet, den norske diplomaten Geir O. Pedersen. Han ankom Damaskus søndag.
Raed al-Saleh, lederen for De hvite hjelmene, en sivilforsvarsgruppe som opererer i områdene Hayat Tahrir al-Sham kontrollerer, mener hjelpen utenfra kommer for sent. Han er lite fornøyd med løftene om mer FN-hjelp fra Griffiths, som han møtte søndag.
(©NTB)