NTB
ICJ fastslår folkemord – men veien hjem blir lang for rohingyaene
Den internasjonale domstolen (ICJ) slår i en historisk dom fast at Myanmar har begått folkemord på rohingyaene, men veien hjem blir lang for den utsatte folkegruppen. Den internasjonale domstolen (ICJ) slår i en historisk dom fast at Myanmar har begått folkemord på rohingyaene, men veien hjem blir lang for den utsatte folkegruppen.
Den internasjonale domstolen (ICJ) slår i en historisk dom fast at Myanmar har begått folkemord på rohingyaene, men veien hjem blir lang for den utsatte folkegruppen.
Utenriks: Over 700.000 kvinner, menn og barn fra den muslimske rohingya-minoriteten ble i 2017 fordrevet fra delstaten Rakhine vest i Myanmar og over grensa til nabolandet Bangladesh.
Soldatene fra Myanmars regjeringshær og en alliert milits drepte minst 10.000 i den blodige offensiven, og FNs øverste domstol slår i en fersk dom fast at hensikten var å utslette rohingyaene som folkegruppe.
«Trygg retur»
I den 191 sider lange dommen pålegger ICJ Myanmar å «legge til rette for trygg, frivillig og verdig retur» av rohingyaer som enten er internt fordrevet eller som er flyktninger i andre land.
Rundt 1,2 millioner rohingyaer lever i dag i over 30 overfylte flyktningleirer i Cox’s Bazar-distriktet i Bangladesh.
Myanmar pålegges også å «tilbakeføre eller erstatte all individuell og kollektiv eiendom» som gikk tapt under militæroffensiven i 2017.
Brente landsbyer
Rundt 400 rohingya-landsbyer i Rakhine ble i løpet av få måneder lagt i aske høsten 2017.
Regimet i Myanmar har siden bygget militærbaser i ruinene av flere av dem og etablert nye landsbyer som i dag er bosatt av andre etniske grupper.
Det er også bygd veier og offentlige bygg, og utbyggingen har endret landskapet mange steder.
For hjemvendte flyktninger blir det derfor svært vanskelig å finne tilbake til sine gamle eiendommer.
Veien hjem vil dermed være lang for de fleste av dem.
Krav på erstatning
Rohingyaene har også krav på «fysisk og psykologisk rehabilitering» for skader de har lidd, slår ICJ fast.
Dommerne gir dem samtidig rett til «tilstrekkelig erstatning» for skader forårsaket av folkemordet.
Beløp er ikke fastsatt, noe som ifølge ICJ vil skje senere.
ICJ gir Myanmar to års frist på å levere en rapport som foreslår «beløp og modaliteter» for erstatningen. Domstolen skal deretter ta stilling til om forslaget er tilstrekkelig.
Hva som skjer dersom Myanmar ikke leverer en slik rapport innen to år, eller dersom landets militære ledere enten nekter å betale erstatning eller tilbyr beløp ICJ ikke finner tilstrekkelig, er foreløpig uklart.
Myanmar avviser
Myanmar, der militæret har styrt med hard hånd siden kuppet i 2021, avviser helt anklagene om folkemord på rohingyaene.
Det gjorde både landets daværende leder, fredsprisvinner Aung San Suu Kyi, da hun møtte i ICJ i desember 2019, og det samme gjør landets nåværende president, kuppmakeren Min Aung Hlaing.
I hvilken grad regimet vil etterkomme ICJs krav om «en rask» etterforskning av alle som er mistenkt for å ha begått folkemordhandlinger, er derfor et åpent spørsmål.
– Myanmar har verken etterforsket eller straffeforfulgt sine soldater og offiserer, konstaterer ICJ i dommen.
Forplikter andre land
Amnestys generalsekretær Agnes Callamard understreker at verdenssamfunnet nå må følge opp sine forpliktelser i henhold til FNs folkemordkonvensjon overfor Myanmar.
Hun viser til at Min Aung Hlaing var militær øverstkommanderende da folkemordet fant sted og ber i en uttalelse om at han «ikke lenger ønskes velkommen på den internasjonale arenaen».
Callamard ber også FNs sikkerhetsråd innføre global våpenembargo mot Myanmar.
– Alle forbrytelser etter internasjonal rett, fortid og nåtid – inkludert krigsforbrytelser, apartheid og andre forbrytelser mot menneskeheten – må etterforskes effektivt, og de som mistenkes for dette må stilles for retten, krever hun.
(©NTB)
