Connect with us

Lokalt

Ida Larmo med ny tegneserieroman – utforsket skarpretterens mørke oppdrag

Ida Larmo laget tegneserie om mannen som var ansatt av myndighetene for å halshugge mennesker. Ida Larmo laget tegneserie om mannen som var ansatt av myndighetene for å halshugge mennesker.

Publisert

den

Støtt Radio Haugaland

Ida Larmo laget tegneserie om mannen som var ansatt av myndighetene for å halshugge mennesker.

Odda: Samson Isberg var skarpretter fra 1836 til 1868, i en tid da slike offentlige henrettelser nærmest var rene folkeforlystelser i Norge – der folk møtte opp for å se.

– Da jeg jobbet med boken helt på slutten, kom USAs forsvarsminister Pete Hegseth med forslaget om å livestreame en henrettelse, sier Ida Larmo.

Hun er aktuell med den dokumentariske tegneserieromanen «Samson – Forlat oss vår skyld», der hun prøver å finne ut hvem Isberg var og hvordan det var å ta på seg et slikt blodig oppdrag.

– Samfunnet ønsket det. Og heldigvis ble det slutt på det. Men man skal ikke sove. Vi tenker kanskje at det er lenge siden henrettelser, som blir noe abstrakt for oss her i Norge, selv om det skjer i verden rundt oss, sier hun, og er klar i talen:

Annonse

– Det finnes aldri en god nok grunn til å ta et menneskeliv.

Måtte ta pause

Men hvorfor ble hun dratt mot historien om Samson Isberg – fire år etter at hun tok for seg en annen, mørk, norsk historie, nemlig bombingen av fangetransportskipet Rigel under andre verdenskrig?

«Rigel – urettens ekko» vant både Pondusprisen, Kulturdepartementets fagbokpris for barn og ungdom og Brageprisen. Mellom de to bokprosjektene måtte Larmo ta en pause og lage en muntrere bok, medgir hun.

– Det er egentlig ganske tilfeldig hva man blir nysgjerrig på. Jeg hørte litt om ham – og ble nysgjerrig, særlig da jeg hørte at han faktisk søkte seg til stillingen frivillig. «Hvilken psycho gjør det», tenkte jeg først. Man blir jo litt forhåndsdømmende, sier Ida Larmo, som prøver å være nøytral i boken og ikke legge noen føringer for hva folk skal mene.

– Men det går nok likevel en rød tråd gjennom den om at man ikke skal ta andres liv. At det er det helligste vi har. «Du skal ikke slå i hjel» lyder Guds femte bud, og så er det akkurat det som ble gjort.

Annonse

Fant søknad og attester

Hun bor i Kabelvåg, der Isberg utførte Nord-Norges siste henrettelse i 1862. En fisker mistet hodet etter å ha drept kona med gift. Hun går tur med hunden forbi retterstedet nesten hver dag, og leste om Samson Isbergs «besøk» i lokale bygdebøker skrevet av Håkon Brun. Så startet hennes egen graving i materialet.

– Det er researchen som tar mest tid. Jeg eier egentlig ikke tålmodighet, sier Ida Larmo – som fant fram til avisomtaler og utsagn om Samson Isberg. For ikke å snakke om selve rosinen i pølsa, da hun fikk søknaden hans mellom hendene i Byarkivet i Bergen.

Dette øyeblikket, som ga henne tårer i øynene, skildres i boken. Der gjør Larmo et innhopp sammen med arkivar Ingfrid Bækken, som var den som fant fram ikke bare til Samsons søknad, men også attestene hans.

– Du må ikke røpe hvorfor han ville ha jobben, ber Ida Larmo pent. Den overraskelsen vil hun at leserne skal oppdage i boken.

«Modig og kaldblodig»

«Eg vert berre lovens reiskap, og vert soleis utan skuld i da blod som vert utaust ved mi hand», lar hun Samson Isberg si til kona når han forteller henne om sin nye jobb.

Annonse

Men yrket later til å ha gått inn på ham likevel, ifølge beskrivelsen som Bergens politimester ga av skarpretteren: «Hans ansigtsuttrykk var saa dypt alvorlig, at det gjorde indtryk av aldrig mer at kunde frembringe et smil».

– Man vet jo ikke om han klarte å ta innover seg hvordan jobben ville prege livet hans, selv om døden på den tiden pustet deg i nakken på en helt annen måte enn i dag, sier Ida Larmo.

Men hun medgir at det gikk «kaldt nedover ryggen» på henne da hun leste en attest fra tukthuset i Bergen:

– Der sto det at han innehadde både mot og kaldblodighet.

Har sett øksa

Under arbeidet med boken tegnet det seg et bilde for henne av hvem Samson Isberg kan ha vært. Ida Larmo lar leserne følge ham fra fjellgården i Sørfjorden nord for Odda, til Bergen, der han først ble underoffiser og siden jobbet på tukthuset.

Annonse

Der blir han skarpretter for Bergen by i 1836, med en øks han overtar fra forgjengeren. Den eksisterer fortsatt, og er utstilt på Justismuseet i Oslo. Larmo har tatt turen for å se den, forteller hun.

I løpet av sitt virke halshugget Samson Isberg til sammen 15 mennesker – blant dem de samiske opprørerne Aslak Hætta og Mons Somby fra Kautokeinoopprøret.

Ida Larmo lanserer «Samson»-boken i disse dager, og sier til NTB:

– Jeg håper folk skal synes det er en spennende historie. Selv lærte jeg svært mye av arbeidet med den.

(©NTB)

Annonse
Live
Neste
Spilles
Forrige