NTB
Venstre frykter for lærlingene – ber store bedrifter betale
Venstre vil øke lærlingtilskuddet og opprette et fond for læreplasser – finansiert av store bedrifter. Det kan gi 2000 flere lærlinger, mener partiet. Venstre vil øke lærlingtilskuddet og opprette et fond for læreplasser – finansiert av store bedrifter. Det kan gi 2000 flere lærlinger, mener partiet.
Venstre vil øke lærlingtilskuddet og opprette et fond for læreplasser – finansiert av store bedrifter. Det kan gi 2000 flere lærlinger, mener partiet.
Innenriks: – Et av de fylkene med mest problemer knyttet til utenforskap og folk utenfor arbeidslivet, er Østfold. En tredel av dem som går på fagarbeiderutdanning der, får ikke læreplass. Det er helt uakseptabelt, sier Venstre-leder Guri Melby til NTB.
I fjor var det rundt 5000 elever som ikke fikk læreplass, noe som utgjør nesten én av fem som søkte, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. Samtidig viser undersøkelser at seks av ti NHO-bedrifter mangler folk med riktig kompetanse, og at behovet er størst for fagarbeidere.
– Unge får ikke fullført utdanningen sin, og bedrifter og offentlige virksomheter får ikke folkene de trenger. Det er vi nødt til å gjøre noe med. Og vi er helt sikre på at det som trengs, er økonomiske gulrøtter, sier Melby.
Inspirasjon fra Storbritannia
Venstre foreslår derfor i sitt alternative budsjett å øke dagens lærlingtilskudd med 5 prosent og opprette et lærlingfond der bedrifter som tar inn lærlinger, får 147.000 kroner per lærling.
– Det betyr i praksis nesten en dobling av dagens støtteordninger, sier Melby.
Fondet er inspirert av den britiske Apprenticeship Levy-ordningen, der bedrifter med 100 millioner kroner i lønnskostnader setter av 500.000 kroner i året – 0,5 prosent av lønnskostnadene – til en felles pott. Tar bedriften inn fire lærlinger, får den 588.000 kroner tilbake.
– Dette er et spleiselag mellom bedriftene, og staten tjener ikke 1 krone. En stor bedrift som tar inn lærlinger, får mer tilbake enn den betaler inn, sier Melby.
Tanken er at både de små og store får utbetalt, men at kun de største betaler inn.
– Vi vet at de mindre bedriftene har den mest krevende situasjonen når det gjelder å ansette lærlinger.
Ifølge Melby viser beregninger fra Finansdepartementet at tiltakene kan gi 2000 flere læreplasser landet rundt. Økningen i lærlingtilskuddet er beregnet til å koste 250 millioner kroner.
Stortinget får bestemme
Om man får lærlingplass, avhenger i stor grad av hvor man bor i landet. Mens nesten ni av ti som søkte i Rogaland, fikk plass, fikk to av tre i Østfold.
– Hvordan vil dere sikre at plassene kommer i fylkene og fagene der behovet er størst?
– Hvis det blir flertall for å lage et slikt fond, så står Stortinget fritt til å innrette det på den måten vi vil. Man kan jo for eksempel bestemme seg for å skjerme en del offentlige virksomheter fra å betale inn til fondet, sier Melby.
Hun trekker også fram andre årsaker til de store forskjellene mellom fylkene.
– Jeg tror en av grunnene til at mange i Østfold ikke får læreplass, er at flere elever der går ut av ungdomsskolen med svakere karaktergrunnlag og dermed svakere faglig grunnlag. Da blir terskelen høyere for bedriftene.
– Trenger å ha en god dialog
– Jeg tror det viktigste vi kan gjøre, er å gjøre elevene bedre rustet til å gå ut i lære og gi bedriftene mer ressurser til å faktisk følge opp elever som er mer krevende, fortsetter Melby.
– Hva vil dere gjøre for søkerne som fortsatt står uten plass dersom dere når målet om 2000 flere?
– Man kan vurdere å skru ytterligere på de virkemidlene vi allerede bruker. Altså, mer penger på lærlingtilskudd. Men så vet vi at det kan være andre ting som butter. Det kan handle om at bedriftene ønsker mer støtte, mer tilrettelegging. Jeg tenker at vi trenger å ha en god dialog med partene i arbeidslivet.
Sammen med nestleder Abid Raja legger Melby fram Venstres alternative budsjett onsdag.
(©NTB)
