Bompengesmell på Haugalandet: Høyere takster kan bli aktuelt – Risøy-brua i fare igjen

Bypakke Haugesund-Karmøy har fått en alvorlig økonomisk utfordring bare måneder etter oppstarten. Veiprosjektene blir langt dyrere enn planlagt, samtidig som bompengeinntektene svikter. Nå kan bilistene møte høyere takster, mens flere lovede veiprosjekter risikerer å bli utsatt eller fjernet. Historien fra Haugalandspakken ser ut til å gjenta seg.

BOMPENGER: Bypakken startet innkrevingen 30. mars 2026 med en økonomisk ramme på nærmere 4,9 milliarder kroner. Allerede etter et halvt år viser nye kostnadsberegninger store avvik fra planene som politikerne og Stortinget godkjente.

Den største smellen gjelder ny Risøy-bru i Haugesund. Kostnadsanslaget har økt fra 967 millioner til rundt 1,6 milliarder kroner. Det tilsvarer en økning på 633 millioner kroner, eller om lag 65 prosent.

Også flere andre prosjekter har blitt dyrere. Storasundgata har fått et nytt anslag på 134 millioner kroner mot tidligere 89 millioner. Salhusvegen sør har økt fra 63 til 116 millioner kroner for den planlagte løsningen, mens Eikjevegen mellom Skåredalen og Kolnes har et beregnet merbehov på 35 millioner kroner.

Bilistene kan få høyere bomtakster

Samtidig viser de første beregningene at bompengeinntektene ligger rundt 11 prosent under forventningene.

Det skjer til tross for at antallet passeringer er omtrent ni prosent høyere enn beregnet. Problemet er at færre passeringer gir inntekter enn det konsulentene hadde lagt til grunn.

Ifølge referatet fra styringsgruppens møte 1. oktober blir bare rundt halvparten av passeringene belastet med bompenger. Det var forventet 57 prosent.

Gjennomsnittlig inntekt per passering er beregnet til 5,65 kroner, mot forventede 6,90 kroner i 2026-priser.

En foreløpig beregning viser at grunntaksten for personbiler kan måtte økes fra 15 til 18 kroner for å oppnå den forutsatte gjennomsnittstaksten. Med AutoPASS-rabatt vil det tilsvare en økning fra 12 til 14,40 kroner.

Dette er foreløpig ingen vedtatt takstøkning.

Kan timesregelen bli fjernet?

Timesregelen er en viktig årsak til at inntektene blir lavere enn forventet. Den innebærer at bilistene bare betaler for én passering innenfor 60 minutter, selv om de passerer flere bomstasjoner.

Bypakken har allerede innkreving i begge kjøreretninger i samtlige elleve bomstasjoner. Dette ble innført fra oppstarten i mars, og er derfor ikke et nytt tiltak som kan brukes for å hente inn mer penger.

Timesregelen gjelder fortsatt, sammen med et månedstak på 75 betalte passeringer for kjøretøy med gyldig AutoPASS-avtale.

Å fjerne timesregelen eller øke månedstaket ville kunne gi større inntekter, men dette inngår ikke i det vedtatte innkrevingsopplegget. Slike endringer kan ikke gjennomføres automatisk fordi økonomien svikter. Det vil kreve nye formelle vedtak, og større endringer kan måtte behandles av Stortinget.

Det er foreløpig ikke dokumentert at styringsgruppen har foreslått å fjerne timesregelen.

Stortinget har satt klare grenser

Et avgjørende spørsmål er om bilistene i det hele tatt kan pålegges å betale mer for kostnadsoverskridelsene.

Stortingsproposisjon 68 S (2023–2024), som ligger til grunn for Bypakken, slår fast at kostnadsøkninger og sviktende inntekter skal håndteres gjennom kutt i prosjektporteføljen, ikke gjennom økte takster eller forlenget innkrevingstid.

Styringsgruppen har derimot anledning til å justere bomtakstene for å opprettholde den allerede vedtatte gjennomsnittstaksten, blant annet ved prisstigning eller endret fordeling av betalende trafikanter.

Det betyr at bilistene kan møte en høyere pris per passering for å opprettholde det opprinnelige inntektsgrunnlaget, men at kostnadssprekken i veiprosjektene i utgangspunktet må håndteres på andre måter.

Risøy-brua kan bli utsatt igjen

Dermed blir spørsmålet hvilke prosjekter politikerne må redusere, utsette eller fjerne.

Ny Risøy-bru er det største enkeltprosjektet i Bypakken og har lenge vært regnet som et av de viktigste. Brua skal blant annet gi bedre forbindelse til Aibels anlegg og føre tungtrafikken utenom deler av Haugesund sentrum.

Dagens bru åpnet i 1939 og har begrensninger både for tungtrafikk og trafikksikkerhet.

Prosjektet var også en del av planene i den tidligere Haugalandspakken, men ble aldri realisert.

Nå kan historien gjenta seg. Dersom det nye kostnadsanslaget ikke blir vesentlig redusert, kan politikerne bli tvunget til å velge mellom å prioritere den kostbare brua og å gjennomføre flere av de andre prosjektene.

Det er ikke vedtatt å ta Risøy-brua ut av Bypakken. Prosjektet er fortsatt under planlegging, og kostnadsanslaget skal kvalitetssikres eksternt.

Hvorfor blir veiprosjektene så mye dyrere?

Rogaland fylkeskommune har pekt på flere forklaringer på den kraftige økningen for Risøy-forbindelsen.

Det opprinnelige anslaget fra 2022 hadde blant annet for liten reserve for usikkerhet. Nye grunnundersøkelser har avdekket mer krevende grunnforhold, samtidig som byggekostnadene har steget kraftigere enn den generelle anleggsindeksen.

Økte utgifter til prosjektering, grunnerverv og byggherrearbeid, samt skjerpede krav til klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser, bidrar også.

Det er viktig å understreke at dette foreløpig er nye kostnadsanslag, ikke faktiske overskridelser på ferdigbygde anlegg.

Knusende kritikk av den gamle Haugalandspakken

Problemene er likevel ikke nye.

I en forvaltningsrevisjon fra 2021 rettet Rogaland Revisjon alvorlig kritikk mot økonomistyringen i Haugalandspakken.

Revisjonen avdekket blant annet lave og urealistiske kostnadsanslag, mangelfull samlet økonomisk oversikt og veiprosjekter som fikk høyere standard enn det som opprinnelig var forutsatt.

En prognose fra november 2020 viste at Haugalandspakken ville gjennomføre prosjekter for rundt fire milliarder kroner, mens prosjekter anslått til hele 4,7 milliarder kroner var blitt kuttet gjennom tidligere omprioriteringer. Beløpene var oppgitt i 2020-kroner.

Også den gangen var ny Risøy-forbindelse blant prosjektene som ikke ble gjennomført.

Revisjonen konkluderte med at en langt bedre samlet økonomisk oversikt og kontroll var nødvendig. De nye kostnadstallene reiser derfor spørsmål om erfaringene fra Haugalandspakken i tilstrekkelig grad er tatt med inn i Bypakken.

Karmøy vil ikke sende regningen til bilistene

Karmøys varaordfører May Synnøve Rygh har reagert kraftig på kostnadsutviklingen.

– Vi kan ikke sende regningen til bilistene, sier hun til Haugesunds Avis.

Hun har samtidig understreket at Eikjevegen var avgjørende for at Karmøy kommune sluttet seg til den nye bompengepakken.

Prosjektleder David Kynbråten Vea opplyser til avisen at merbehovet på 35 millioner kroner for Eikjevegen kan håndteres innenfor kommunens egenandel.

Arbeidet med planlegging og grunnerverv fortsetter, men forventet byggestart er nå forskjøvet til slutten av 2027.

Avgjørende møter i desember og mars

Styringsgruppen skal etter planen få nye kostnadsvurderinger og forslag til økonomiske tilpasninger 3. desember.

Målet er å legge fram en revidert og økonomisk balansert prosjektportefølje i mars 2027.

Da kan det bli nødvendig å ta stilling til hvilke veiprosjekter som fortsatt skal prioriteres, hvilke som må reduseres, og hvilke som eventuelt må utsettes eller strykes.

For bilistene på Haugalandet betyr det at bompengene kan øke samtidig som omfanget av veiprosjektene reduseres.

Det sentrale spørsmålet er dermed om den nye Bypakken vil klare å levere de viktigste veiprosjektene som ble lovet da bompengeordningen ble vedtatt – eller om historien fra Haugalandspakken er i ferd med å gjenta seg.