Aasland: Mer vindkraft på land og strømkabler i lufta

For å få fart på kraftutbyggingen må folk akseptere høyspentledninger i lufta og flere vindturbiner på bakken. Nå sender energiminister Terje Aasland «store, omfattende» lovendringer på høring.

Innenriks: Energiministeren gjestet onsdag Statnetts høstkonferanse med nyheter om framgang i regjeringens arbeid med å endre dagens prosesser for å få gjennom nye nett- og kraftutbygginger.

Representanter for flere av høringsinstansene befant seg i salen og Aasland oppfordret dem direkte til å svare positivt på høringsbrevene som er på vei fra departementet.

– Delta positivt i høringen her, for vi trenger å gjøre forholdsvis store, omfattende endringer, sa Aasland (Ap).

I salen satt foruten konsernsjefen for Statnett, Elisabeth Vike Vardheim, også sjefen i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, administrerende direktør Stian Jenssen i datasenterkjempen Nscale og en rekke andre topper i energibransjen.

– Må akseptere

Den største endringen er at regjeringen vil endre når i prosessen kommuner har anledning til å stanse ny kraftutbygging.

Nå blir det opp til utbyggerne å konsekvensutrede prosjektene og å søke om konsesjon. Konsesjoner skal gis av NVE alene, uten Energidepartementets innsigelser, og statsforvalteren mister helt sin innsigelsesrett.

– Men da må vi fra myndighetenes og politikkens side levere, selskapene må levere, og samfunnet må i større grad akseptere, slo Aasland fast.

På gangen etter innlegget bekrefter energiministeren at forslaget er plattformnøytralt, at det gjelder både vind, vann, sol og andre typer energi, og at det heller ikke skal utredes flere trasévalg for kraftlinjer enn hva som er nødvendig.

Luftledning som hovedregel

Hovedregelen for høyspentanlegg skal være luftlinje, sa statsråden.

– Det er kun i unntakstilfeller det skal legges i bakken. Det øker fleksibiliteten, det øker sikkerheten, det går fortere og er billigere. Så vi har tydeliggjort den kabelpolitikken som Stortinget egentlig har tidligere vedtatt, sier Aasland.

Alle analyser fra bransjeaktører som Statnett, NVE og Statkraft bekrefter nemlig at Norge er i ferd med å styre mot et kraftunderskudd samtidig som det norske kraftnettet også behøver sårt tiltrengt utvidelse og fornyelse. Kommersielle aktører som banker på for å få tildelt kraft i dagens system, blant dem mange datasentre, må i dag regne med å vente både fem, ti og femten år på strømmen de ber om.

Inn i energiloven

I kraftløftet fra 2023 lovet regjeringen mer kraft og mer nett, men så ble det ganske stille. Samme år ble også vindkraft på land lagt inn under plan- og bygningsloven, noe som satte en effektiv stopper for alle nye anlegg.

Tidligere i år erkjente imidlertid Aasland at nå haster det med å få etablert ny kraft i Norge, og allierte seg med LO og NHO for at norske kommuner i større grad må si ja til nye kraft- og kabelprosjekter.

Nå vil regjeringen ha fart i prosessen som etter planen skal opp for Stortinget til våren. Ved å flytte vedtak om vindkraft ut av plan- og bygningsloven og til energiloven, vil prosessen med å utrede og legge grunn for ny utbygging i større grad bli overlatt til NVE.

– Kjernekraft er ikke løsningen

– Men vi skal fremdeles gjøre det sammen med kommunene, for det tror jeg er viktig. Men vi gjør det altså sånn nå at vi endrer energilovens bestemmelser, tar inn kommunenes anledning til å si ja eller nei til et vindkraftanlegg der, og lager en prosess som jeg mener er enklere for kommunene å forholde seg til, sa Aasland fra talerstolen.

Det har vært massiv motstand mot mer vindkraft på land, vindkraft til havs – flytende eller landfast, har vist seg tidkrevende, dyrt og vanskelig å bygge. Solkraft i et visst monn tar stor plass og vannkraft tar veldig lang tid å bygge ut.

– Vi legger i 2028 fram en stortingsmelding om kjernekraft, men kjernekraft er ikke løsningen på de utfordringene som vi står opp i akkurat nå. Så vi må ta i bruk de mulighetene vi har tilgjengelig nå, sier Aasland til NTB.

(©NTB)