Kan dempe nettleien på Haugalandet – men ingen garanti for lavere strømregning

Regjeringen vil videreføre en ordning som skal beskytte strømkunder i Sørvest-Norge mot økt nettleie. Over 10 milliarder kroner er allerede fordelt til nettselskaper i områder med høye strømpriser. Men for kundene til Fagne på Haugalandet har pengene først og fremst bidratt til å hindre prisøkninger.

Strømregningen: Energiminister Terje Aasland (Ap) foreslår å forlenge den midlertidige ordningen med flaskehalsinntekter ut 2027. Forslaget er sendt på høring fredag 30. oktober.

Ordningen er særlig relevant for Sørvest-Norge, som gjennom flere år har opplevd høye strømpriser. Den skal forhindre at høye kraftpriser også fører til kraftig økning i nettleien.

Fagne har ikke kunnet sette ned nettleien

For strømkunder i Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Sveio, Stord og flere andre kommuner er det Fagne som krever inn nettleien.

I januar opplyste nettselskapet at overføringene av flaskehalsinntekter fra Statnett ikke hadde vært store nok til å gi grunnlag for å redusere prisene.

Pengene hadde likevel bidratt til at Fagne kunne holde nettleien uendret, til tross for omfattende investeringer i strømnettet.

Det betyr at ordningen kan gi en økonomisk fordel for husholdningene uten at de nødvendigvis ser et konkret prisavslag på fakturaen.

Andre steder har kundene spart tusenlapper

Forskjellene mellom nettselskapene er betydelige.

BKK, som blant annet leverer nettjenester i Bergensområdet, reduserte nettleien med rundt 10 prosent fra januar 2026.

For en husholdning med et årsforbruk på 25.000 kilowattimer tilsvarer reduksjonen omtrent 1.350 kroner årlig. Ved 15.000 kilowattimer er besparelsen rundt 800 kroner.

BKK begrunnet reduksjonen hovedsakelig med lavere kostnader fra Statnett som følge av forventede flaskehalsinntekter.

På Bømlo varslet derimot Bømlo Kraftnett økning i sin del av nettleien i 2026. Redusert elavgift gjorde at mange kunder likevel ikke ville oppleve en samlet økning i nettleiekostnaden.

Slik påvirker ordningen strømregningen

Flaskehalsinntekter oppstår når strøm overføres mellom områder med ulike kraftpriser, blant annet gjennom utenlandsforbindelsene.

Pengene tilfaller Statnett og kan gjennom ordningen fordeles videre til lokale og regionale nettselskaper.

Når strømprisene stiger, blir det også dyrere for nettselskapene å kjøpe strømmen som går tapt under transport i nettet. Disse kostnadene må normalt dekkes gjennom nettleien.

Flaskehalsinntektene kan dekke deler av kostnadene og dermed redusere behovet for å øke nettleien.

Ordningen reduserer altså ikke selve strømprisen. Den påvirker nettleiedelen av strømregningen og fungerer uavhengig av Norgespris og den ordinære strømstøtten.

Ingen garanti for billigere strøm i 2027

Siden ordningen ble innført i 2022, er det overført rundt 10,6 milliarder kroner til lokale og regionale nettselskaper.

Men utviklingen har snudd. I et svar til Stortinget 28. september opplyste energiministeren at det så langt i 2026 ikke hadde vært grunnlag for utbetalinger gjennom den midlertidige ordningen.

Regjeringen understreker også at det er usikkert om det blir grunnlag for utbetalinger i 2027.

– Situasjonen er annerledes i dag enn da ordningen ble innført. Samtidig er det fremdeles usikkerhet knyttet til utviklingen i kraftmarkedet. Vi ønsker derfor å videreføre et virkemiddel som kan tas i bruk dersom forholdene igjen skulle gjøre det nødvendig, sier energiminister Terje Aasland.

For husholdningene på Haugalandet og i Sunnhordland innebærer forslaget dermed en mulig beskyttelse mot fremtidige nettleieøkninger, men foreløpig ingen lovnad om lavere strømregning neste år.