«Gullivers reiser» fyller 300 år – fortsatt like aktuell

For 300 år siden tok Jonathan Swift leserne med til en verden av bitte små mennesker, kjemper og merkelige samfunn. Nå feires den verdensberømte fortellingen med utstillinger og arrangementer i Irland. Samtidig mener forskere at bokens samfunnskritikk fortsatt treffer vår egen tid – også når det gjelder kunstig intelligens.

Gullivers reiser: Den irske forfatteren Jonathan Swift ga ut sitt berømte verk i 1726. Tre hundre år senere markeres jubileet med kulturarrangementer, utstillinger og litterære aktiviteter, blant annet i Dublin.

Den britiske avisen The Guardian omtaler hvordan jubileet samler både litteraturforskere og lesere som fortsatt lar seg fascinere av Swifts fantasifulle univers.

Langt mer enn en barnefortelling

Historien følger skipslegen Lemuel Gulliver, som på sine reiser havner i en rekke merkelige samfunn.

Mest kjent er besøket i Lilleputt, der innbyggerne er bare noen centimeter høye, og Brobdingnag, der Gulliver selv blir en miniatyr blant kjemper.

Men bak de eventyrlige skildringene skjuler det seg en skarp satire over maktmisbruk, politiske konflikter, vitenskap og menneskelig forfengelighet.

Paralleller til kunstig intelligens

Flere av Swifts beskrivelser har fått ny aktualitet i en tid preget av rask teknologisk utvikling.

I boken skildrer han blant annet et samfunn der en mekanisk innretning brukes til å sette sammen ord og produsere tekster uten at brukerne nødvendigvis forstår innholdet.

Dette trekkes i dag fram som en interessant parallell til moderne tekstgenererende kunstig intelligens, selv om Swift naturligvis skrev lenge før datamaskinen ble oppfunnet.

En av litteraturhistoriens klassikere

Jonathan Swift ble født i Dublin i 1667 og døde i 1745. Han var både forfatter, satiriker og geistlig, og regnes som en av de fremste engelskspråklige satirikerne.

«Gullivers reiser» har blitt oversatt til en rekke språk, dramatisert og filmatisert flere ganger.

Selv om mange kjenner fortellingen som et eventyr for barn, var originalverket først og fremst en bitende kommentar til samfunnet på 1700-tallet.

Tre hundre år senere viser jubileumsmarkeringene at historien om Gulliver fortsatt kan få leserne til både å le og stille spørsmål ved sin egen samtid.