Klart for sluttspurt i ankesaken mot Arfan Bhatti

Etter to måneder i lagmannsretten er det klart for avsluttende prosedyrer i terrorsaken mot Arfan Bhatti.

Innenriks: – Slik påtalemyndigheten ser det, stiller saken seg i det alt vesentligste i samme lys som for tingretten, sier statsadvokat Aud Kinsarvik til NTB.

Tirsdag starter påtalemyndigheten sin to dager lange prosedyre i ankesaken mot islamisten Arfan Bhatti før forsvarerne tar over torsdag, som er siste dag i retten.

I to måneder har Borgarting gjennomført en full ny bevisførsel i rettssaken om hans medvirkning til terrorangrepet i Oslo sentrum 25. juni 2022. Domstolen vil avgjøre endelig om 49-åringen er skyldig etter påtalemyndighetens tiltale.

– Påtalemyndigheten vil oppsummere sitt syn på bevisførselen og betydningen den har for spørsmålet om skyld og straff i prosedyren, sier Kinsarvik.

Forsvarer: Full frifinnelse

I forrige uke ble bevisførselen avsluttet. Nå gjenstår kun de avsluttende prosedyrene fra påtalemyndighet og forsvarere.

I likhet med Zaniar Matapour, som sto bak skyteangrepet utenfor London Pub og Per på Hjørnet under Oslo Pride, ble Bhatti sist vinter dømt til forvaring i 30 år og med en minstetid på 20 år. Oslo tingrett mente det var åpenbart at han hadde gjort seg skyldig i medvirkning til grov terrorvirksomhet.

Bhatti hevder han ikke hadde noe med planleggingen av Matapours angrep å gjøre og har nektet enhver straffeskyld. Elden trakk fram at loven ikke åpner for å straffe noen for medvirkning dersom en bare hjelper til etter at en forbrytelse er gjennomført.

– Vi går for full frifinnelse, sier Bhattis forsvarer, advokat John Christian Elden til NTB.

– Vi mener det er kommet klart fram at det ikke er bevist noen medvirkningshandlinger fra Bhatti før skytingen på Per på Hjørnet, sier advokaten.

Denne oppfatningen deler ikke statsadvokatene. De mener Bhatti var med på å planlegge angrepet, som skulle få stor påvirkning på pridefeiringen i Oslo i årene etter.

Trodde etterretningsagent var IS

To personer ble drept og ni skadet da Matapour skjøt mot folkemengden. Han er rettskraftig dømt for å ha begått en terrorhandling. Bhatti ble pekt ut som bakmann, men han befant seg i Pakistan.

Han er dessuten tiltalt for å ha forsøkt å inngå såkalt terrorforbund ved at han tok kontakt med IS etter angrepet i et forsøk på å få dem til å ta på seg ansvaret for Matapours handlinger. Men den Bhatti kom i kontakt med, var ikke en representant for den syriske islamistgruppa, men en hemmelig agent for den norske Etterretningstjenesten.

– Overfor agenten innrømmet Bhatti å ha medvirket til terrorangrepet, og han foreslo nye terrormål, sier Kinsarvik om bevisførselen.

Da ankesaken startet, argumenterte Bhattis forsvarer John Christian Elden med at hele kontakten mellom Etterretningstjenesten og Bhatti kan ha vært ulovlig provokasjon fra myndighetenes side.

(©NTB)