Gjeldsutgiftene øker med over 100 millioner – kommunedirektøren advarer mot økonomisk risiko

Haugesund kommune planlegger investeringer for rundt 2,6 milliarder kroner fram mot 2030. Samtidig øker de årlige utgiftene til renter og avdrag med over 100 millioner kroner. Kommunedirektør Ole Bernt Thorbjørnsen advarer om at økonomien kan bli ytterligere presset dersom kommunen ikke klarer å gjennomføre de planlagte innsparingene.

HAUGESUND: Kommunens økonomiplan for perioden 2027–2030 viser en kraftig økning i utgiftene til å betjene lån.

I 2027 er det budsjettert med 206,5 millioner kroner i renteutgifter og nær 165,8 millioner kroner i avdrag.

Til sammen utgjør dette rundt 372 millioner kroner.

I 2030 ventes renteutgiftene å øke til 282 millioner kroner, mens avdragene er beregnet til nær 198 millioner kroner.

Dermed kan de samlede årlige utgiftene til renter og avdrag nærme seg 480 millioner kroner.

Gjelden nærmer seg kommunens øvre grense

Kommunen har satt et mål om at netto lånegjeld ikke skal overstige 100 prosent av brutto driftsinntekter.

I 2027 er netto lånegjeld beregnet til 77,7 prosent.

I 2030 ventes andelen å øke til 97 prosent.

Det innebærer at kommunen etter planen vil ligge bare tre prosentpoeng under sitt vedtatte gjeldstak ved utgangen av økonomiplanperioden.

Advarer mot at sparetiltakene svikter

Radio Haugaland har spurt kommunedirektør Ole Bernt Thorbjørnsen hva han vurderer som den største økonomiske risikoen fram mot 2030.

– Den største økonomiske risikoen er at driftskostnadene ikke reduseres som planlagt, samtidig som gjelden og finansutgiftene øker. En slik utvikling vil redusere kommunens økonomiske handlingsrom, svarer han.

Kommunen skal redusere driftskostnadene med rundt 150 millioner kroner i økonomiplanperioden.

Samtidig skal det investeres betydelige summer i nye omsorgstilbud, svømmehall, boliger og kommunal infrastruktur.

Investeringene må gi lavere driftskostnader

Kommunedirektøren understreker at investeringene må vurderes opp mot kommunens framtidige betalingsevne.

Særlig Helse 2040 innebærer omfattende utbygginger.

– Investeringene må følges av reduserte driftskostnader for å kunne gjennomføres innenfor de økonomiske rammene, forklarer Thorbjørnsen.

Kommunen legger samtidig opp til et positivt netto driftsresultat på rundt 27 millioner kroner i 2027.

Det tilsvarer bare 0,6 prosent av brutto driftsinntekter.

Dermed er den økonomiske bufferen i den løpende driften fortsatt begrenset.

Lite rom for feil

Utviklingen viser at Haugesund må lykkes med både innsparinger og omstilling dersom de planlagte investeringene skal kunne gjennomføres uten at kommuneøkonomien svekkes ytterligere.

Kommunedirektøren gjør det klart at gjeldstaket er en øvre grense, ikke et mål for hvor mye kommunen skal låne.

Utfordringen blir å balansere behovet for nye kommunale bygg og tjenester med stadig høyere utgifter til renter og avdrag.