NTB
Hatretorikk har preget valgkampen i Israel
Israel går tirsdag til valg, og valgkampen har vært preget av ekstreme og hatefulle ytringer både fra statsråder, folkevalgte og kommentatorer. Israel går tirsdag til valg, og valgkampen har vært preget av ekstreme og hatefulle ytringer både fra statsråder, folkevalgte og kommentatorer.
Israel går tirsdag til valg, og valgkampen har vært preget av ekstreme og hatefulle ytringer både fra statsråder, folkevalgte og kommentatorer.
Israel: Hatretorikken har økt kraftig siden Benjamin Netanyahu for fire år siden dannet det som omtales som den mest høyreekstreme regjeringen i landets historie.
Den israelske tankesmia Ofek har kartlagt utviklingen og utarbeidet en liste med nærmere 230 ekstreme uttalelser som har falt bare i år.
– Menneskelige dyr
Israels daværende forsvarsminister Yoav Gallant slo tidlig an tonen noen uker inn i Gazakrigen.
– Vi kjemper mot menneskelige dyr og kommer til å opptre deretter, sa han.
Gallant er i likhet med Netanyahu etterlyst av Den internasjonale straffedomstolen (ICC), anklaget for krigsforbrytelser.
Tilsvarende uttalelser har kommet fra andre militære og politiske ledere, blant dem sikkerhetsminister Itzak Ben-Gvir.
– Jeg mener vi bør gjennomføre 30 til 40 målrettede drap per natt, ikke bare på dem som utgjør en umiddelbar trussel. Det finnes mennesker der som ikke fortjener å leve. De er ikke engang mennesker, sa han i august i år.
– Må fordrives
Ben-Gvir leder det høyrenasjonalistiske partiet Jødisk makt og mener også Gaza bør innlemmes i Israel.
– Vi vender hjem, Gaza er vårt, slo han fast tidligere i år.
Det samme hevdet Moshe Feiglin. Han forlot for to år siden Netanyahus høyreparti Likud og sitter nå i Knesset for sitt eget parti Zehut.
– Innbyggerne i Gaza må tvinges til å forlate hjemmene sine. De må fordrives med alle tilgjengelige midler. Vanntilførselen må kuttes, de som vil ha noe å drikke, får dra. Å drepe dem alle ville vært fantastisk, sa han.
– God følelse
Israels nåværende forsvarsminister Israel Katz har også snakket om å fordrive palestinerne fra Gazastripen, og han frydet seg tilsynelatende over synet som møtte ham under et besøk der i juli i år.
Hva føler du når du ser disse omfattende ødeleggelsene, ville en israelsk reporter vite.
– Det er en god følelse, er det ikke, lød forsvarsministerens svar.
Angriper daglig
Israelske ledere har også kommet med oppsiktsvekkende uttalelser om den okkuperte Vestbredden, der maskerte og ofte bevæpnede bosettere det siste året daglig har angrepet palestinere, ødelagt avlinger og satt fyr på hus og biler.
Finansminister Bezalel Smotrich har markert seg som en av bosetternes fremste støttespillere og lovet tidligere i år å arbeide for å få de rundt 3,5 millioner palestinerne på Vestbredden til «å utvandre».
Smotrich har også sørget for at det nå bygges flere bosetninger på Vestbredden, til tross for at FNs sikkerhetsråd har slått fast at de er ulovlige.
Både han og Ben-Gvir er for øvrig satt på EUs og Norges sanksjonsliste som følge av sine ekstreme uttalelser.
– Ingen uskyldige
Israels justisminister Yariv Levin hyller også den siste tids hendelser på Vestbredden og mener at Israel også bør bosette Gazastripen.
– Det som skjer i Judea og Samaria (Vestbredden) bør til slutt også skje i Gaza, har han uttalt.
Nærmere 100 sivile palestinere er i år drept i angrep fra bosettere og soldater på Vestbredden, der israelske styrker jevnlig rykker inn i byer som Jenin.
– Det fins ingen uskyldige sivile i Jenin, det fins ingen uskyldige barn der, sa Ben-Gvirs partikollega, Knesset-representanten Yitzhak Kroizer, i mars i år.
– Skal jødifisere
Israelske ledere kommer også jevnlig med krasse utfall mot palestinere med israelsk statsborgerskap, en gruppe som utgjør rundt 21 prosent av Israels befolkning.
Smotrich mener de bør behandles på samme måte som palestinerne på den okkuperte Vestbredden.
– Vi skal jødifisere Negev og Galilea, akkurat slik vi gjorde i Judea og Samaria (Vestbredden), sa han i valgkampen, med henvisning til de to israelske regionene der det lever flest palestinere.
– Femtekolonnister
I forkant av årets valg ble det fra høyresiden gjort et nytt forsøk på å forby de palestinske israelernes partier, Felleslisten og Ra’am, men dette sa israelsk høyesterett nei til.
– De er femtekolonnister i ordets rette betydning, inderlige beundrere av Hamas som drømmer om den dagen de kan ødelegge oss alle, hevdet Zvi Sukkot, som sitter i Knesset for Smotrichs parti.
– Mansour Abbas og hans kolleger fra Ra’am burde sittet i et avhørsrom, ikke i plenumssalen, hevdet Tzvika Foghel, som er folkevalgt fra Ben-Gvirs parti.
Amichai Chikli, som er minister for diasporasaker og tilhører Likud, avviser nærmest at palestinerne eksisterer.
– Det finnes faktisk ikke noe som heter palestinsk identitet, har han hevdet.
Har blitt normalt
Statsminister Benjamin Netanyahu har vært langt forsiktigere i ordbruken enn sine allierte på ytre høyre fløy.
I valgkampen har han imidlertid hevdet at valget står mellom «høyresiden eller Palestina», noe kritikere kaller oppvigling.
Kommentatorer i israelske medier benytter også drøy retorikk, og en av Netanyahus støttespillere kalte nylig opposisjonslederen Gadi Eisenkot for «en ape».
Det er et skjellsord som i Israel tidvis rettes mot jøder som ikke har europeisk opphav.
– Det er endeløst. Det er vanvittig, sier Achiya Schatz i israelske Fake Reporter som overvåker desinformasjon og hatretorikk.
– Slik retorikk er nå ganske normal i Israel, og det blir stadig verre, konstaterer han.
(©NTB)
