Milliardbøter til dagligvaregigantene opp for retten i prisjegersøksmål

Coop, Rema 1000 og Norgesgruppen har fått bøter på 4,9 milliarder kroner for ulovlig prissamarbeid. Mandag møter de staten i retten.

Innenriks: Butikkjedene har brukt såkalte prisjegere for å følge tett med på hverandres priser. Konkurransetilsynet mener det har vært et ulovlig samarbeid om innhenting av priser og har ilagt dem tilsammen 4,9 milliarder kroner i bøter.

Coop, Rema 1000 og Norgesgruppen er uenige, og mener Konkurransetilsynet har vært orientert hele veien.

Mandag starter dermed et to måneder langt oppgjør i Gulating lagmannsrett, som skal ta stilling til prisjegere, samarbeid om informasjon og de store gebyrene.

Varslet 21 milliarder i gebyr

De tre dagligvaregigantene sammenlignet priser allerede i 2005 og ble enige om en bransjenorm i 2010. Den skulle sikre at ingen ble hindret fra å sjekke andres priser, og at butikker som reklamerte med å være billigst, måtte kunne dokumentere det.

De ble enige om at prisjegere kunne være inntil 20 timer i uka i hver butikk, og at prisjegere skulle snakke med butikksjefene før de startet arbeidet.

I 2011 og 2012 ble praksisen endret da Rema 1000 økte prisinnhentingen. Da ble det regler for bruk av skanner, hvor mange som kunne registrere priser og hvor lenge.

Møtene rundt disse endringene er i stridens kjerne. Butikkene mener det var praktiske avklaringer. Konkurransemyndighetene mener det var ulovlig samarbeid.

Partene er enige i at det er lov å følge med på hverandres priser. Det er omfanget og hurtigheten Konkurransetilsynet har reagert på.

I desember 2020 varslet tilsynet gebyrer på tilsammen 21 milliarder kroner. I 2024 frafalt de det mest alvorlige punktet, og justerte gebyrene til 4,9 milliarder kroner. Fortsatt var tilsynet overbevist om at selskapene forsto at samarbeidet reduserte insentivet til å konkurrere på pris.

Milliardgebyret ble klaget inn for Konkurranseklagenemnda, som er første ankeinstans for vedtak fra tilsynet. Nemnda ga Konkurransetilsynet medhold, og dagligvaregigantene tok deretter saken videre til lagmannsretten.

Mener tilsynet var informert

Selskapenes avtale gjaldt fra 2011 til 2018. Rema 1000-eier Reitan Retail trekker fram at priser i en butikk er offentlige.

– Alle kan gå inn og se hva varene koster. Prisinnhenting er en del av sunn konkurranse i alle bransjer, og en forutsetning for at vi kan levere på kundeløftet om at Rema 1000 skal ha de laveste prisene, sa Kårstein Eidem Løvaas, leder for næringspolitikk i Reitan Retail, i en pressemelding i forrige måned.

Løvaas sa Konkurransetilsynet ble orientert om praksisen allerede i 2005, og at det ble kjent offentlig i 2008.

– Vi orienterte tilsynet løpende i mange år, uten å bli fortalt at praksisen var problematisk, sa Løvaas.

Utgangspunktet for prissjekkene var at butikkjedene mente de som reklamerte med at de var billigst, måtte kunne dokumentere det løpende. I 2005 forsvant også felles prisinformasjon fra en tredjepart, som publiserte en prisoversikt med forsinkelse.

– Prissjekking har intensivert kampen om kundene og ført til økt priskonkurranse i dagligvaremarkedet, sier konsernsjef Runar Hollevik i Norgesgruppen.

Samarbeidet fortsatte

De tre dagligvareselskapene fortsatte samarbeidet både etter en razzia i lokalene deres i april 2018, og etter at avtalen om 20 timers prisjegervirksomhet i uka ble avsluttet i 2020, slår tilsynet fast i sitt 500 sider lange vedtak.

Konkurransetilsynet har særlig trukket fram hurtigheten i prisjegervirksomheten som et problem. De sier kjedene skaffet seg «omfattende, fersk, detaljert og hyppig oppdatert» prisinformasjon om konkurrentene, som ikke hadde vært mulig uten samarbeidet.

Informasjonen gjorde at alle raskt kunne matche priskutt, og samtidig ha lav risiko ved å øke prisene, siden de andre trolig ville følge raskt etter, mener tilsynet.

– Når det kun er snakk om få timer før konkurrentene kan følge et priskutt, svekkes viktige insentiver til å konkurrere gjennom å kutte prisene. Resultatet er svakere konkurranse, sa avdelingsnestleder Magnus Friis Reitan i Konkurransetilsynet da vedtaket ble gjort.

Samarbeidet omtales som et «høyt konsentrert oligopol», altså et markedsforum som styres av noen få aktører.

To måneder i retten

Når partene møtes i Gulating lagmannsrett i Bergen mandag morgen, har de to måneder foran seg med argumentasjon og bevisførsel. Til grunn ligger en omfattende papirbunke. Bare vedtaket fra Konkurransetilsynet har over 800 vedlegg.

Alle selskapene mener både at de ikke har gjort noe ulovlig, men også at et eventuelt gebyr er for høyt.

Gebyrene, som er på 1,3 milliarder kroner for Coop og Rema og 2,3 milliarder kroner hver for Norgesgruppen, er beregnet basert på hvor grove lovbruddene har vært, hvor lenge de har vart og den relevante omsetningen. I vedtaket kommer det fram at tilsynet mener den relevante omsetningen for Coop og Rema har vært på 3,6 milliarder kroner hver, mens den er beregnet til 6,4 milliarder kroner for Norgesgruppen.

Den samlede omsetningen som tilsynet omtaler som «relevant» er altså på over 13 milliarder kroner.

En dom i lagmannsretten ventes først i 2027, og om butikkene taper der, er de forberedt på å gå til Høyesterett. Det skjer trolig først i 2028.

(©NTB)