Næringsforeningen etterlyser vekstgrep – men budsjettet gir et mer sammensatt bilde

Næringsforeningen Haugalandet mener regjeringens forslag til statsbudsjett mangler tiltak for å skape nye arbeidsplasser og investeringer på Haugalandet og i Sunnhordland. En gjennomgang av budsjettet viser samtidig at flere av områdene foreningen etterlyser tiltak på faktisk er fulgt opp – mens kritikken treffer tydeligere på blant annet Husøyveien og boligbyggingen.

Statsbudsjettet: Administrerende direktør Bernt Jæger mener regjeringen bruker mye penger på offentlig sektor, men i for liten grad legger til rette for den private verdiskapingen som skal finansiere velferden framover.

– Budsjettet fremstår mer som en plan for offentlig pengebruk enn en plan for økt verdiskaping, sier Jæger.

Næringsforeningen Haugalandet representerer bedrifter i regionen og vurderer dermed statsbudsjettet ut fra næringslivets interesser og organisasjonens egne politiske prioriteringer. Flere av kravene i pressemeldingen er derfor også krav om en annen politisk innretning – ikke nødvendigvis områder regjeringen har unnlatt å følge opp.

Husøyveien er fortsatt uten den store satsingen

På samferdsel har Næringsforeningen et klart poeng når den etterlyser Husøyveien. Veien er ikke løftet fram som et eget prioritert prosjekt i regjeringens oversikt over de større samferdselstiltakene i Rogaland.

Det betyr likevel ikke at Haugalandet er uten samferdselstiltak i budsjettet. Regjeringen viderefører blant annet tiltak langs E39 mellom Gismarvik og Aksdal og trafikksikkerhetstiltak på E134 mellom Ølen og Mørkeli.

Haugesund og fastlands-Karmøy er også med i den statlige ordningen for mindre byområder. Regjeringen setter samlet av 55 millioner kroner til avtalene med Haugesund/Karmøy, Ålesund, Bodø og Tønsberg-regionen.

Dette er likevel noe annet enn den store oppgraderingen av Husøyveien som næringslivet lenge har ønsket.

Kraftkritikken må nyanseres

Næringsforeningen skriver at regjeringen burde gjort mer for raskere konsesjonsbehandling og utbygging av kraft og nett.

Her inneholder statsbudsjettet faktisk et konkret grep. Regjeringen foreslår 57 millioner kroner ekstra til Energidepartementet og NVE nettopp for raskere konsesjonsbehandling, behandling av detaljplaner og tilsyn. Det skal blant annet brukes mer digitalisering og kunstig intelligens for å øke behandlingstakten.

Det er dermed rimelig å diskutere om satsingen er stor nok, men det blir for unyansert å fremstille det som om budsjettet ikke inneholder tiltak for raskere behandling av kraft- og nettprosjekter.

Jubler for et prosjekt med milliardstøtte

Næringsforeningen er samtidig svært positiv til regjeringens videre arbeid med Utsira Nord.

Her ligger det en interessant kontrast til kritikken av offentlig pengebruk.

Utsira Nord er ikke et ordinært kommersielt kraftprosjekt. Staten har satt en øvre ramme på 35 milliarder 2025-kroner i investeringsstøtte for å få realisert ett flytende havvindprosjekt på rundt 500 megawatt.

De nye analysene viser samtidig at prosjektet kan gi betydelige regionale ringvirkninger. Oslo Economics anslår rundt 8,5 milliarder kroner i norsk verdiskaping i utbyggingsfasen og en sysselsettingseffekt på rundt 6.000 årsverk. Rogaland ventes å få den største delen av ringvirkningene.

Prosjektet kan produsere rundt 2 TWh kraft årlig, og NVEs beregninger antyder at Utsira Nord isolert kan redusere kraftprisen i Sørvest-Norge med rundt tre øre kilowattimen i 2035.

Næringsforeningen har derfor åpenbare regionale grunner til å ønske prosjektet gjennomført, men satsingen er samtidig helt avhengig av omfattende statlig støtte.

Oljeaktiviteten blir ikke trappet ned

Foreningen etterlyser også sterkere satsing på petroleum og ønsker blant annet 26. konsesjonsrunde.

Budsjettet gir imidlertid ikke bilde av en regjering som er på vei ut av olje- og gassvirksomheten.

Regjeringen skriver uttrykkelig at den ønsker et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel og videreføring av årlige konsesjonsrunder.

I TFO 2026 ble leteområdet utvidet med 70 blokker i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Flere av områdene var opprinnelig nominert til 26. konsesjonsrunde. 21 selskaper har søkt om areal, og nye tildelinger er planlagt tidlig i 2027.

En egen 26. konsesjonsrunde gjennomføres ikke i 2026. Det er dermed først og fremst tempoet og hvilke områder som skal åpnes Næringsforeningen utfordrer regjeringen på – ikke om det fortsatt skal drives oljeleting.

Havbunnsmineraler er et politisk veivalg

Det samme gjelder havbunnsmineraler.

Næringsforeningen ønsker en mer offensiv satsing, mens regjeringens politiske avtale med Rødt, SV, MDG og Senterpartiet innebærer at den første konsesjonsrunden ikke kan lyses ut i inneværende stortingsperiode.

At det ikke kommer en stor satsing i statsbudsjettet er derfor ikke først og fremst mangel på en budsjettpost, men resultatet av et politisk veivalg.

Mer grunnlag for boligkritikken

På boligområdet har kritikken fra Næringsforeningen større støtte også fra andre deler av byggenæringen.

Regjeringen har fortsatt mål om at det skal kunne settes i gang bygging av 130.000 boliger innen 2030 og foreslår penger til raskere plan- og byggesaksbehandling og forenkling av byggekrav.

Husbankens ordinære låneramme foreslås samtidig videreført på 34 milliarder kroner. Det kommer dermed ikke den kraftige økonomiske stimulansen til nybygging som deler av byggenæringen har etterlyst.

Ingen større omlegging av eierskatten

Næringsforeningen etterlyser også tiltak for privat kapital og lokalt eierskap.

Regjeringen foreslår riktignok 6,4 milliarder kroner i lavere inntektsskatt, den største lettelsen i inntektsskatten på over 20 år. Men selskapsskatten blir stående på 22 prosent, og det kommer ingen større reduksjon i formuesskatten eller eierbeskatningen slik deler av næringslivet har ønsket.

På dette punktet handler uenigheten derfor i stor grad om hvem skattelettelsene skal gå til.

Mer penger til kommunene – men ikke nødvendigvis til næringslivet

Lokalt innebærer regjeringens forslag også rundt 410 millioner kroner mer i frie inntekter til kommunene på Haugalandet sammenlignet med året før. Haugesund ligger rundt 158 millioner kroner høyere og Karmøy rundt 166 millioner kroner høyere.

Dette er nominelle økninger, og en betydelig del vil gå med til pris- og lønnsvekst og økte kostnader i kommunene.

Næringsforeningen har derfor rett i at mer penger til kommunale tjenester ikke automatisk betyr flere private investeringer.

Et spørsmål om prioriteringer

Samlet gir statsbudsjettet dermed et mer sammensatt bilde enn pressemeldingen fra Næringsforeningen.

Regjeringen bruker penger på raskere kraftbehandling, viderefører høy oljeaktivitet, går videre med Utsira Nord, gir økte kommuneinntekter og har enkelte samferdselstiltak på Haugalandet.

Samtidig uteblir den store satsingen på Husøyveien, boligbyggingen får ikke det økonomiske løftet næringen ønsker, og regjeringen gjør ingen større omlegging av skatten på privat eierskap.

Når Jæger konkluderer med at budsjettet «mangler kraft til å løfte verdiskapingen på kysten», er det derfor først og fremst Næringsforeningens vurdering av hvilke tiltak staten bør prioritere – ikke et uttrykk for at statsbudsjettet mangler nærings-, energi- eller petroleumstiltak.