Statsbudsjettet: Haugalandet får mer – men handlingsrommet er fortsatt trangt

Kommunene på Haugalandet får høyere frie inntekter neste år, men Statsforvalteren i Rogaland advarer indirekte mot å tolke veksten som et stort økonomisk løft. Etter at økte utgifter til flere eldre og andre demografiske endringer er dekket, er det bare et begrenset nytt handlingsrom igjen.

Statsbudsjettet: Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,2 milliarder kroner i 2027. Av dette går 2,6 milliarder til kommunene og 600 millioner til fylkeskommunene.

Men når merkostnader som følge av befolkningsutviklingen trekkes fra, er det samlede ekstra handlingsrommet bare rundt 500 millioner kroner. Kommunene sitter igjen med rundt 400 millioner av dette på landsbasis.

Over 440 millioner mer til kommunene på Haugalandet

For Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Bokn, Utsira, Sauda og Suldal er den nominelle økningen i frie inntekter samlet på rundt 444 millioner kroner fra 2026 til 2027.

Haugesund får rundt 158 millioner kroner mer, Karmøy 166 millioner, Tysvær 47 millioner og Vindafjord nær 34 millioner kroner.

Sauda får rundt 15,5 millioner kroner mer, Suldal 19 millioner, Bokn 3,3 millioner og Utsira drøyt én million.

Dette er imidlertid nominelle beløp. Prisvekst, lønnsvekst, pensjonskostnader og økte tjenestebehov spiser opp en betydelig del av veksten.

8,5 millioner i skjønnstilskudd til Haugalandet

Statsforvalteren har også fordelt 33,05 millioner kroner i ordinære skjønnsmidler mellom kommunene i Rogaland.

Kommunene på Haugalandet får til sammen rundt 8,5 millioner kroner, eller omtrent en fjerdedel av hele potten i fylket.

Skjønnsmidlene fordeles etter en samlet vurdering av kommunenes økonomi og særskilte behov. I tillegg har Rogaland 20 millioner kroner til utviklings- og innovasjonsprosjekter og 5,9 millioner kroner i reserve til blant annet naturskader. :chatgpt-content-reference{index=»0″}

Helse og omsorg blir en nøkkelfaktor

For kommunene på Haugalandet kan helse og omsorg bli blant de viktigste budsjettområdene.

Regjeringen legger opp til investeringstilskudd som skal gi rom for rundt 1.750 nye heldøgns omsorgsplasser nasjonalt. Samtidig etableres et nytt og mer fleksibelt omstillingstilskudd innen helse og omsorg på 681,7 millioner kroner.

Det kan være særlig aktuelt for kommuner som allerede arbeider med å tilpasse tjenestene til flere eldre og knappere tilgang på arbeidskraft. :chatgpt-content-reference{index=»1″}

Kommunene må betale mer for ressurskrevende tjenester

Et mindre positivt punkt er toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester.

Selv om staten øker bevilgningen til 14,3 milliarder kroner, heves innslagspunktet med 23.000 kroner utover ordinær lønnsvekst.

Statsforvalteren skriver at kommunene dermed må dekke rundt én prosent mer av kostnadene enn de ellers ville gjort. For kommuner med flere svært ressurskrevende brukere kan dette bli merkbart i budsjettene. :chatgpt-content-reference{index=»2″}

Lavere prisvekst hjelper – men lønningene øker fortsatt

Den kommunale kostnadsveksten er anslått til 3,8 prosent i 2027, ned fra fire prosent i 2026.

Prisveksten på varer og tjenester ventes å falle til 2,9 prosent, men lønnsveksten er anslått til fire prosent. I tillegg ventes pensjonskostnadene å trekke opp.

Dermed vil også kommuner som får fem prosent nominell inntektsvekst kunne oppleve at det reelle handlingsrommet er beskjedent. :chatgpt-content-reference{index=»3″}

Haugesund får mest skjønnsmidler lokalt

At Haugesund får vel fire millioner kroner i ordinært skjønnstilskudd er verdt å merke seg. Det er nesten dobbelt så mye som Karmøy og den klart største tildelingen på Haugalandet.

Bokn, Utsira og Suldal får derimot ingen ordinære skjønnsmidler i denne runden. Det betyr ikke at de er utelukket fra andre støtteordninger; prosjektmidler og restskjønn fordeles senere.

Hovedbildet for Haugalandet er dermed at kommunene får høyere inntekter i kroner, men langt mindre nytt økonomisk spillerom enn overskriftstallene kan gi inntrykk av. Presset fra demografi, lønninger, pensjon og helse- og omsorgstjenester vil fortsatt være betydelig i 2027.