Vindafjord mister 650 GWh kraft – tilsvarer nær en tredel av Utsira Nord

Eviny og Hydro trekker planene om to store vindkraftverk i Vindafjord. Til sammen kunne anleggene produsert rundt 650 GWh strøm i året – nok til nær 45.000 husholdninger. Kraftmengden tilsvarer nesten en tredel av produksjonen fra Utsira Nord, samtidig som landvind er langt billigere å bygge ut enn flytende havvind.

Vindafjord: Planene om Slettene vindkraftverk og Haugaland Industrikraft på Bukkanibba blir ikke ført videre etter at det ble klart at det ikke er politisk flertall i Vindafjord kommunestyre for prosjektene.

Eviny planla inntil 100 MW vindkraft på Slettene med en forventet årsproduksjon på rundt 300 GWh. Hydro planla ytterligere 100 MW på Bukkanibba med rundt 350 GWh årlig produksjon.

Samlet ville dette gitt om lag 650 GWh ny kraftproduksjon hvert år.

Kunne forsynt rundt 45.000 boliger

Kraftmengden er betydelig. Med samme beregningsgrunnlag som Hydro har brukt for Bukkanibba, tilsvarer 650 GWh årsforbruket til rundt 45.000 norske husholdninger.

Til sammenligning er det planlagte Utsira Nord-prosjektet på 500 MW ventet å produsere rundt 2,0–2,2 TWh per år.

De to landvindprosjektene i Vindafjord ville dermed alene produsert nær 30 prosent av kraftmengden fra Utsira Nord.

Kunne påvirket strømprisen

NVE har nylig modellert hvordan Utsira Nord kan påvirke kraftmarkedet i 2035. Et prosjekt på rundt 2,2 TWh er beregnet å redusere gjennomsnittlig norsk kraftpris med 2,3 øre per kilowattime, mens virkningen i Sørvest-Norge, NO2, ligger rundt tre øre.

Det finnes ingen tilsvarende NVE-beregning for de to Vindafjord-prosjektene, og priseffekten kan derfor ikke fastslås direkte.

Men dersom man som en ren illustrasjon skalerer Utsira Nord-beregningen etter produksjonsvolum, ville 650 GWh tilsvare en mulig priseffekt i størrelsesorden rundt ett øre per kilowattime i NO2 i 2035.

Dette er ikke en prognose. Kraftmarkedet er ikke lineært, produksjonsprofilene er forskjellige og nettbegrensninger påvirker resultatet. Likevel viser sammenligningen at kraftmengden var stor nok til å kunne få en målbar effekt på kraftbalansen i Sørvest-Norge.

Kan ha særlig verdi på Haugalandet

Verdien av kraftproduksjonen handler heller ikke bare om den gjennomsnittlige strømprisen.

Statnett beskriver Haugalandet som et område med stort kraftbehov og betydelige planer for nytt industriforbruk. Den nye 420 kV-forbindelsen mellom Blåfalli og Gismarvik bygges nettopp fordi dagens sentralnett ikke har tilstrekkelig kapasitet til å dekke den forventede veksten.

Reguleringsmyndigheten for energi har tidligere slått fast at ny kraftproduksjon på Haugalandet kan redusere en lokal flaskehals og bedre den lokale kraftbalansen.

650 GWh produsert i Vindafjord ville dermed kommet direkte inn i en region der industrien etterspør mer kraft.

Hydro trenger mer strøm etter 2030

Hydro har selv pekt på kraftsituasjonen som en viktig årsak til planene på Bukkanibba.

Fra 2030 faller rundt fire TWh av Hydros eksisterende langsiktige kraftkontrakter bort. Hydro Karmøy er blant virksomhetene med stort kraftbehov, og konsernet har argumentert for at mer lokal kraftproduksjon er nødvendig dersom industrien på Haugalandet skal kunne utvikles videre.

Bukkanibba-prosjektet alene var planlagt med 350 GWh årlig produksjon.

Stor prisforskjell mot havvind

Sammenligningen med Utsira Nord blir særlig interessant når kostnadene tas med.

NVE anslår produksjonskostnaden for nye landbaserte vindkraftverk til rundt 34–50 øre per kilowattime, avhengig av prosjektet.

For flytende havvind i området rundt Utsira Nord ligger NVEs sammenlignbare anslag vesentlig høyere. For Vestavind F, som overlapper Utsira Nord, er basisanslaget rundt 136 øre per kilowattime.

Det betyr at landvind etter NVEs generelle kostnadsanslag kan produsere strøm til rundt en tredel av kostnaden for flytende havvind.

650 GWh til svært forskjellig kostnad

Regnet med NVEs generelle kostnadsnivå tilsvarer 650 GWh landvind en årlig normert produksjonskostnad på omtrent 220–325 millioner kroner.

Den samme kraftmengden produsert med flytende havvind til 136 øre per kilowattime tilsvarer rundt 884 millioner kroner.

Forskjellen er dermed i størrelsesorden 560–660 millioner kroner per år for samme kraftmengde.

Tallene er ikke prosjektregnskap for Vindafjord og må brukes med forsiktighet, men de illustrerer den store kostnadsforskjellen mellom teknologiene.

Utsira Nord kan få 35 milliarder i statsstøtte

Utsira Nord har samtidig en maksimal statlig støtteramme på 35 milliarder kroner i 2025-kroner.

Staten kommer ikke nødvendigvis til å bruke hele beløpet, men støtteordningen er nødvendig fordi flytende havvind foreløpig ikke er konkurransedyktig med forventede norske kraftpriser.

Landvindprosjektene i Vindafjord var derimot kommersielle kraftprosjekter og hadde ikke en tilsvarende statlig investeringsstøtte.

Dersom man bare fordelte den maksimale Utsira Nord-støtten etter produksjonsmengde, tilsvarer 650 GWh nesten 10–11 milliarder kroner av den samme kraftmengden. Det er ikke et faktisk støttebehov for Vindafjord-prosjektene, men viser størrelsesforskjellen mellom de to teknologiene.

Kunne kommet tidligere enn havvinden

Det var ikke fastsatt noen bindende dato for når Slettene og Bukkanibba kunne vært satt i drift.

Landbasert vindkraft har imidlertid normalt langt kortere bygge- og utviklingstid enn store flytende havvindprosjekter når nødvendige tillatelser og nettilknytning er på plass.

For Utsira Nord arbeides det mot mulig produksjonsstart rundt 2034. Dermed var det potensial for at ny landvind i Vindafjord kunne kommet inn i kraftsystemet tidligere, dersom plan- og konsesjonsprosessene hadde gått videre.

Vindafjord går også glipp av inntekter

Landvind gir produksjonsavgift direkte til vertskommunen. Med dagens avgift på 2,42 øre per kilowattime ville 650 GWh gitt rundt 15,7 millioner kroner årlig til Vindafjord kommune bare gjennom produksjonsavgiften.

Eiendomsskatt kunne kommet i tillegg.

Hydro hadde tidligere anslått at Bukkanibba alene kunne gi Vindafjord mellom ni og 15 millioner kroner i årlige kommunale inntekter og mellom 200 og 400 millioner kroner gjennom prosjektets levetid.

Men kraften ville hatt en naturkostnad

Det er samtidig en viktig årsak til at prosjektene møter motstand.

Slettene var planlagt med mellom 12 og 15 vindturbiner, mens Bukkanibba kunne fått mellom ni og 15 turbiner. Turbinene kunne blitt opptil 220 meter høye.

Utbyggingene ville gitt betydelige natur- og landskapsinngrep, behov for veier og annen infrastruktur, og konsekvenser for blant annet friluftsliv og lokalmiljø skulle utredes videre.

Prosjektene var fortsatt på et tidlig stadium. Det var derfor heller ingen garanti for at hele den planlagte produksjonen på 650 GWh faktisk ville blitt realisert.

Et tydelig kraftpolitisk dilemma

Likevel synliggjør beslutningen et stadig større dilemma for Haugalandet.

Regionen ønsker industriutvikling og får bygget nytt transmisjonsnett for å håndtere kraftbehovet. Samtidig er det vanskelig å få aksept for ny kraftproduksjon på land.

Alternativet kan bli at en større del av den nye kraften må komme fra dyrere produksjonsformer, importeres gjennom nettet fra andre deler av landet eller at planlagt industrivekst må begrenses.

De to prosjektene i Vindafjord ville ikke løst kraftutfordringene på Haugalandet alene. Men 650 GWh er heller ikke en ubetydelig kraftmengde: Det tilsvarer nær en tredel av Utsira Nord, kunne styrket en presset lokal kraftbalanse og ville etter dagens kostnadsanslag vært vesentlig billigere å produsere enn flytende havvind.